GJENFORENING- OG TILVENNINGSPROSESSEN:

 

Tørr jeg dette da? Aros nærmer seg pleddet til Svartfot….

Han ser litt stor og skummel ut, men sikkert ikke farlig…:)

Svartfot på pleddet, og fløtekaramellen Aros 🙂 

 

Vi jobber og jobber med å få abyssinerduoen Aros og Topsy til å bli vant med Svartfot, og omvendt… Det går kjempefint fra Topsy og Aros sin side, men Svartfot er noe usikker på de to “villkaninene” som løper frem og tilbake i en turbofart. Han prøver seg med å frese og knurre til dem, men det går bedre og bedre for hver dag:) Jeg vil nok tro garantert at dette vil gå seg til etter hvert, men vi må ha tålmodighet.
Fremdeles lar vi dørene stå åpne (på dagtid) mellom soverommet og stuen slik at Aros og Topsy kan gå som de vil inn og ut til Svartfot. Da har jo Svartfot muligheten til å komme inn på stuen hvis han ønsker det. Når Svartfot skal spise lukker vi døren, slik at han får spise maten i fred….. Aros har nemmelig funnet ut at det står den matskål med tørrfór der inne, og han var så frimodig at han spiste opp fisken til Svartfot…. Den abyssinergutten er ikke redd for noen ting han:)
Når Aros og Topsy kommer inn på soverommet til Svartfot så angriper Svartfot ikke. Han vil jo ikke katt fortred han:) Svartfot følger Den katten er bare så snill og god! Han tolererer så mye som jeg aldri har sett hos en huskatt før. Tror også det er godt for Topsy at Aros kan bli venner med Svartfot, fordi det letter jo litt for Topsy sin del. Når det er sagt, så er Topsy kjempeflink og ikke minst utrolig tålmodig med Aros! Hun leker masse med ham, og ikke minst hun vasker ham. De elsker å leke med en lekeball vi har, og om kveldene er det den fotballkampen her på stuen, eller så leker de “Sisten”.
Når vi åpner dørene inn til soverommet, piler Aros ut på soverommet til Svartfot. Der skal han undersøke alt som finnes før han slår seg til ro. I dag var det første dagen jeg oppdaget at de lå sammen i dobbelsenga og sover. Vel…. Det var med en labblengdes avstand mellom dem da…., men likevel et stort framskritt! Jeg ble jammen glad da jeg så det, slik at jeg måtte forevige øyeblikket:)
Dersom Svartfot går ut, blir Aros så lei seg at han virkelig mjauer sårt. Da står han på to langs døren og mjauer. Han vil gjerne være venner med Svartfot. Tror nok at Svartfot synes det er godt med selskap på soverommet.
Ellers er Aros blitt så utrolig knyttet til Halvard og meg. Han elsker å få sitte på skuldrene våre, eller ligge i fanget vårt for å få kos. Da maler han lykkelig og slapper av:) Når Halvard eller jeg går ut en tur, står han ved døren og mjauer fortvilt etter oss. Aros er jammen en godgutt han:) Jeg har vel nevnt det før i bloggen min, at Aros rett og slett prater med oss når han mjauer.
I går kveld fikk vi besøk av en kamerat av Halvard. Han hadde med barna sine (Arild på 2 år, og Silje på 6 år). De har ikke vært på besøk til oss siden før Abyssa flyttet. Da var det Abyssa som kom med halen rett til værs for å få oppmerksomhet og kos, men nå var det Aros som gikk rett i mot Silje og ville bli kost med. Det var moro:)
Fikk e-post av de som kjøpte Abyssa. Hun har funnet seg kjempegodt til rette hos familien sin:) Hun spiser kjempebra, og har faktisk vokst litt den siste uken! Abyssa leker masse med barna i familien sin. Hun er heller ikke redd for andre barn. Forrige helg fikk barna besøk av en kamerat, og Abyssa hoppet opp i fanget hans. Det var vel for å tigge bolle med brunost på…. De forteller at hun elsker skapdører og skap, selv om de har barnesikret de mest utsatte skapene så får skapene gjennomgå. Høres ut som en annen kjent abyssiner for uten å nevne navn….:) Kan vel tyde på at Abyssa er i slekt med sin kjære mor ja:)
Ellers så trener vi Aros til å gå med sele, og det går kjempebra:) Det gjør han ingen ting å gå med den på seg. Vi skulle prøve den selen vi kjøpte til Aros og Abyssa da de var yngre, men den passet selvsagt ikke, så vi trener ham med Topsy sin sele.

ILVENNING FOR Å BLI VENNER MELLOM AROS, TOPSY OG SVARTFOT!

På lørdag begynte vi å sette opp døren til soverommet og gangen slik at Aros og Topsy kunne få gå inn til Svartfot for å hilse på ham. Ved å la dørene stå åpen inn til soverommet der Svartfot oppholder seg, har også Svartfot sjans til å få komme på stuen hvis han ønsker det. Soverommet er jo Svartfot sin plass, men nå må trioen bli vant til hverandre. Svartfot vet jo at det er flere katter enn Topsy på stuen, og Aros og Topsy vet at Svartfot befinner seg på soverommet.

 

Med en gang Aros og Topsy kom inn til Svartfot, freste og knurret Svartfot. Ikke noe rart når to gærne, hyperaktive abyssinere kommer joggene som noen villkaniner inn på rommet hans. Svartfot gjorde ikke noe tegn til å angripe. Han lå på pleddet sitt på sengen og så på de to villkaninene som løp frem og tilbake. Til slutt hoppet han ned på gulvet, og satt der helt rolig. Aros var så frimodig han at han spiste opp restene fra seien som lå i fatet til Svartfot. Selv da gjorde ikke Svartfot noe annet enn å se på. Snakk om tøffel!!! Hadde vært bedre om de kunne sloss litt for å få ordnet rangstigen seg i mellom. Nå er jo Svartfot kastrert, og han er vel den som er lavest på rangstigen, ellers så vet han at Aros er en kattunge, og derfor ikke angriper han.

Takk og lov virker ikke Svartfot deprimert når de kommer inn til ham. Tror han derimot er sjokkskadet:) He, he, he:) Ikke rart når to turboabyssinere kommer stormende som en vind inn på soverommet.

 

Aros synes det er kjempespennende inne på soverommet. Hver krik og krok skal undersøkes! Vi har jo så mye spennende der inne på soverommet. Han er den første som jogger lykkelig inn på soverommet til Svartfot når vi åpner dørene. Når Svartfot spiser maten sin lukker vi dørene slik at han får spise i fred.

 

Jeg håper og krysser fingrene på at Svartfot, Aros og Topsy blir gode venner. Det vil jo ta litt tid, en uansett ser jeg at det er godt for Svartfot at Aros og Topsy kommer inn til ham. Han virker mere rolig og trygg nå i forhold til da Topsy kom til oss for litt over ett år siden.

AROS OG ABYSSA 12 UKER!

 

Aros slapper av sammen mamma Topsy:)

Abyssa slapper av sammen mamma Topsy:)

En avlsappet trio:)

Så er Aros og Abyssa 12 uker gamle, og i morgen flytter Abyssa til sin nye familie. Det blir jo et tomrom etter henne, men slik er det jo å være oppdretter. Vet jo at jeg får treffe Abyssa igjen, siden hun skal bo på Byåsen. De som får henne får en morsom og artig kattunge som er sprell levende med masse påfunn og energi. Hun er sin mor opp av dage når det gjelder tempo og fart. Er spent på hvordan Aros og Topsy kommer til å reagere når Abyssa drar.
De siste to dagene har duoen prestert å velte ned to potteplanter som jeg har stående i vinduet hvorpå den ene potteskjuleren ble knust…. Trodde jeg hadde lært jeg å ha kattunge i huset, men tydeligvis ikke…. Nå er den ene plantet flyttet opp på et skap vi har. Der får den forhåpåentligvis stå i fred inntil videre….. Det tar vel ikke lang tid før Aros finner ut av hvordan han kan hoppe opp på kråskapet. Han observerer jo Topsy hvordan hun kommer seg opp, og det er vel kun spørsmål om tid før også vi ser han der oppe….
Jeg venter ennå på stamtavlene, og krysser både armer, bein, fingre og tær for at de kommer snart. Ikke for det at jeg har det travelt, men fordi jeg vil at familien som skal ha Abyssa skal ha alle papirene i orden. Går jo an å ettersende papirene også da. Det er jo over fire uker siden jeg sendte dem inn til sekretæren klubben min.
Nå gleder jeg meg til Adelkattens juleutstilling på Dal 09.12 og 10.12.06. Er spent på hvordan de bedømmer Aros. Han er jo fawnfarget, og har dessverre ikke så mange konkurenter. En liten pekepinn får vi jo. Går alt bra får jo Topsy sitt siste cert på Dal til å bli champion. Vi er noe usikker på om vi kommer til å fortsette med flere utstillinger på henne. Det gjør henne ingen ting på utstillinger, og hun er rolig og trygg på utstillingene, bortsett fra når det sitter en ilsint bengalkattunge i buret ved siden av og freser stygt mot henne. Øreplasseringen er litt for høy, og det trekker jo litt ned i den store sammenhengen. Topsy har alltid fått skryt for pelskvaliteten sin. Dommerene sier at den er lun og varm, og at tickingen er kjempefin. Så vi får nå se. Blir Topsy champion på lørdag 09.12, begynner hun i en ny klasse 10.12. Da får vi se hvordan hun gjør det i den nye klassen før vi tar noen avgjørelse.

SNART FLYTTER ABYSSA!

I morgen på tirsdag blir Aros og Abyssa 12 uker gamle, og på torsdag flytter Abyssa. Tiden er moden for at hun flytter nå, og jeg tror Topsy kan underskrive på det. Det virker som om Topsy er helt tom for melk nå, men det er jo ikk lett å forstå for to små sultne krabater som er vant med at melkekranen er åpen når de stort sett ønsker det. Har en av dem bestemt seg for at han/hun vil ha melk, så løper de som noen gale etter Topsy. Topsy stakkar prøver å stikke fra, og hopper da opp på en hylle, eller opp på tørketrommelen for så å legge seg på lysarmaturet på vasken. Der kommer hverken “Knoll” eller “Tott” seg opp:)
Jeg er virkelig imponert over Topsy hvor tålmodig hun er med den aktive duoen sin. Hun er kjempeflink å leke med dem og oppdra dem. Oppdaget jo at værhårene til Aros var bitt ned, og trodde selvsagt dette var i lek med Abyssa. I forrige uke fikk jeg høre at det er mor selv som biter ned værhårene. Det er fordi at barna ikke skal gå for langt fra henne, og for at de ikke skal være overtøffe som kattunger kan være. I går kveld så jeg det med mine egne øyne hva som skjedde. Aros var litt vel ivrig med å løpe som en villkanin rundt omkring på stuegulvet. Han bet Topsy i halen flere ganger, men da fikk mor Topsy nok. Hun satte ham på plass, slikket ham og nappet værhårene fra ham. Jeg blir mer og mer imponert over denne dyreverden.
Både Aros og Abyssa er noen kosekatter. De er så trygge på mennesker, samt de vil ha oppmerksomhet med kos og klapp fra oss tobente. Da maler de høyt og er storfornøyd:) Får de ikke oppmerksomhet er skulderen en perfekt måte på å skaffe seg den oppmerksomheten på. Begge to begynner å bli glad i å komme på skulderen for å sitte der, og da aller helst Halvard sine skuldre.
Har forresten takken ja til å sitte i redaksjonen i medlemsbladet i katteklubben min. Det er en oppgave jeg gleder meg til. Liker jo å skrive, så dette er en kjempemorsom jobb for meg:) Vet jeg har fått tre dyktige folk med meg på laget, så dette tror jeg blir bra, og ikke minst morsomt:)
Selv har Halvard og jeg bestemt oss for å få kjøpt oss noe større nå. Vi ønsker det, nettopp med tanke på å drive et abyssineroppdrett. Målet er jo å beholde Aros som avlshann, for på sikt å kjøpe inn en hunnkatt som kan matche Aros. Om vi kjøper leilighet eller hus vet vi ikke, men vi er….. lei over å bo i sokkel. Vi ønsker noe større nå, gjerne med en liten hageflekk der vi kan bygge en luftegård til kattene. Vi ser i boligannonser, vi skal nå snart snakke med banken og dra på visning. Håper på å få flyttet på nyåret. Selvsagt ønsker vi innen Trondheimsområdet, men vi har ikke i mot å flytte på Melhus, Stjørdal eller Buvika nå som veiene er så flotte og fine.

AROS OG ABYSSA 11 UKER!

 

Aros og Abyssa slapper av på teppet:)

Er vi ikke blitt store da?

Så er radarparet, Knoll og Tott (Aros og Abyssa) blitt 11 uker gamle. Kjært barn har mange navn:)
Knoll og Tott er jammet et jammen godt og passende navn på denne duoen…. Særlig med tanke på at alt det de gjør, men som de IKKE har lov til. Det virker som om begge to rotter seg sammen til tider for å planlegge ulovlige og morsomme abyssinerleker, og da holder de på lenge og vel med leken. Aner ikke hvor mange ganger vi har sagt “fy”, “nei” og “ikke”. Disse ordene tror jeg en abyssiner har et medfødt gen for ikke å lære seg…. De skjønner så godt når de har gjort noe galt. Tar vi dem på fersken når de gjør noe ulovlig f.eks. å sette dem på plass, ser de bort og skjemmes. To minutter etter er det i gang igjen. Abyssa har funnet ut at gardiner er spennende! Har tatt henne flere ganger i forsøk på å klatre oppover. Sprayer på en spray som heter for “Get Off”. Aros og Topsy liker slett ikke lukten, men Abyssa derimot. Hun stod og snuste på flasketoppen hun.
Nå er det vel en uke igjen til Abyssa flytter til den nye familien sin. Skal si de gleder seg. Tror nok ikke at Abyssa kommer til å kjede seg der nei. Vil si hun passer perfekt til denne familien. Hun kommer i hvert fall til å bli lekt med, og det passer den abyssinerjenta meget godt:) Da den nye familien til Abyssa var på besøk til oss på søndag lekte den eldste sønnen lenge med Abyssa, og det var midt i blinken for henne. Abyssa storkoste seg, og ville ikke gi seg. Jeg gleder meg til å høre hvordan det går med Abyssa når hun har kommet seg til sin nye familie! De får i hvert fall en levende, morsom og artig abyssiner med en herlig personlighet.
Tror nok Topsy synes det er på tide at det blir en kattunge mindre nå. Hun har lite melk igjen, og det er jammen ikke lett å komme seg unna disse matvrakene når de vil ha melk og hun er tom. Da følger de etter henne overalt. Til slutt hopper Topsy opp på tørketrommelen, for så å legge seg på lysarmaturet på badet. En ting er sikkert! Der får de ikke tak i henne:) Topsy er også kjemepflink til å leke med Aros og Abyssa. Lekeballen er utrolig populær for trioen. Da er det full fotballkamp her på stuen. Litt av et syn når tre katter dribler hverandre i senk, men Topsy kan noe som ikke Aros og Abyssa kan. Hun henter ballen, og legger den forran føttene på oss, og da skal vi kaste den bortover gulvet slik at hun kan hente den tilbake til oss. Trodde nå det var hunder som gjorde slikt jeg da.
Vekten øker også fint på Aros og Abyssa. Veide dem i går. Da var Aros 1630 g, og Abyssa 1250 g. De får enten litt Iams våtfór eller sei om morgenen, tørrfóret og vann står fremme hele tiden, og de får enten Iams våtfór eller sei om ettermiddagen/kvelden. Aros og Abyssa er kjempeflink til å spise tørrfór og drikke vann. De prøver seg på å tigge en liten matbit når Halvard og jeg sitter ved middagsbordet og spiser. Da kan de komme på fanget til en av oss, og presser seg opp forran magen slik at vi ser et abyssinerhode over bordplaten, og selvsagt med de uskyldige dådyrøynene som titter på oss.
Snakk om å være flinke til å kjenne igjen lyder? Helt utrolig. Om ettermiddagen ligger de gjerne og sover lenge på badet. Så tar Halvard i dørklinken, og ut fra badet kommer tre abyssinere joggende som noen villkaniner. Da jogger de mot døren mot gangen. Der sitter de og venter til Halvard kommer inn. Så er det å fotfølge ham på kjøkkenet for å få kos oppmerksomhet eller mat.
De har også oppdaget at vi har ett rom til, nemmelig soverommet der Svartfot ligger og koser seg. For å komme til soverommet må vi ut i yttergangen. Dersom en av oss går i den døren, så skal vi være sikker på at vi har en abyssiner enten forran oss eller rett bak oss. I går kveld hørte vi Svartfot mjauet fordi han ville gå ut. Halvard gikk mot døren til gangen, og vips…. Der var Abyssa ute i gangen. Hun møtte selvsagt på Svartfot. Oj!!! Hjelp!!! Stoooor skummel katt! Hun var ikke så tøff akkurat der og da.
I dag skal vi til veterinæren med Topsy, Aros og Abyssa. Aros og Abyssa skal få vaksine, shipmerke og helseattest, mens Topsy skal ta PK-test. Halvard har vært på noen kjøreturer med duoen, og det har gått bra:) Litt protester er det, men de er kjempeflinke!:)

AROS OG ABYSSA 10 UKER!

 

Den lykkelige familien samlet:)

Søskenkjærlighet mellom Aros og Abyssa:)

Tenk at radarparet er 10 uker i dag??? Helt utrolig hvor fort ukene har fløyet av gårde. Om to uker skal Abyssa flytte til sin nye familie. Lurer på hvordan Topsy tar det? På søndags ettermiddag tok Halvard med Aros og Abyssa med i reisebagen på en kort biltur. Vi vil trene dem nå til å bli vant til å kjøre bil. Litt piping fra reisebagen var det, men de gav seg fort. Topsy ble utrolig rar da Halvard tok dem med seg. Hun gikk rundt med kallelyden sin som hun har og kurret som en due, men ble ikke stresset i det hele tatt. Det er et godt tegn:)
De siste to dagene har Aros og Abyssa vært småspist av matfatet, men vekten har heldigvis økt:) Aros var 1330 g, og Abyssa var 1020 gram de ble veid på søndag. Ennå ammer Topsy duoen sin. Ammingen skjer særlig om kvelden. Det ser ut som om Topsy koser seg når hun ammer dem, men det er ikke mye igjen der. Hvis de forsøker seg på å amme, og Topsy ikke har igjen melk da går hun sin vei, eller passer på å legge seg slik at pattene ikke er lett tilgjengelig. Morsfølelsen til Topsy er bare helt fantastisk. Til tider kan hun bli lei av de hyperaktive barna sine. Da trekker hun seg tilbake for å være for seg selv, men hører hun at Aros f.eks. mjauer da kommer Topsy for å sjekke at alt står bra til med dem.
Etter opereasjonen ligger jeg på sofaen på stuen, fordi jeg må ha foten høyt. Etter jeg har lagt meg slår det ALDRI feil at Topsy, Aros og Abyssa våkner til liv. Da er det full spurt etter hverandre, da finner de skrangleballen sin og spiller fotball, da skal Topsy leke aport med ballen, og da er tærne mine målet for en musefangst….. De har det ikke kjedelig i hvert fall….:) Omsider så blir de trøtte, og faller til ro. Nå er jo katter et nattedyr fordi de ser godt i mørket, og jeg skal hilse å si at de orienterer seg godt i mørket. Det høres ut som travhester når de holder på med sine spurtrunder på gulvet. Alt det de ikke har lov til gjør de da, som å hoppe opp på spisebordet for å prøvesmake på rosene og f.eks. tygge på ledningene. Høretelefonene til Mp3-spilleren min måtte bøte med livet p.g.a. små kattetenner…. Har når lært at ting jeg ikke vil skal bli ødelagt lar jeg ikke ligge fremme….
Både Aros og Abyssa har herlige personligheter. De er så tillitsfulle til mennesker, og ikke minst nysgjerrige. Bare vi klapper dem så går motoren for fullt. Begge vil ha oppmerksomhet på hver sin måte. Nå er Aros den som “snakker” mest. Han kommer med et lite tynt spinkelt “mjau” når det er noe han vil.
Ellers må jeg fortelle en morsom episode som skjedde på fredag. Halvard og jeg skulle ut og spise i forbindelse med vår 5 års byllupsdag. Vi har en bussholdeplass like ved huset vårt. I det vi skulle gå ut, gikk Svartfot ut også. Halvard og jeg gikk og stilte oss på holdeplassen. Nede i hagen hører vi et mjau, og det var Svartfot som hadde oppdaget oss. Han kom løpende opp mot bussholdeplassen med halen rett til værs mens han mjauet. Gjett om en som ville ha kos??? Han var på bussholdeplassen frem til bussen kom. Da vi kom hjem et par timer senere virket det som om han hadde lagt og ventet på oss under et tre, for han kom som løpende som en villkanin mot oss da vi kom ned bakken.
Baderommet er en populær plass for alle tre å ligge. Nå ligger Aros på sin faste plass (på skittenstøyskurven), Topsy ligger i en stol jeg satte der for å sette den opererte foten på, og Abyssa under kommoden. Vi har varmekabler i gulvet på badet, og det forklarer saken hvorfor trioen elsker det rommet.

Aros og Abyssa 9 uker gamle:)

 

Familieidyllen råder fortsatt:) Her er den lykkelige familie samlet.
Aros og Abyssa er nå 9 uker gamle, og de er så herlige:) Begge to er så tillitsfulle til mennesker, og det gjør dem ingen ting å komme opp i fanget til noen de ikke kjenner så lenge det er kos å få:) Folk som møter duoen blir imponert over hvor trygge og sosiale de er, og det er et godt skusmål.
Topsy blir litt lei til tider, og det skjønner jeg godt. De to kan jo ta pusten fra en hver når de er i aksjon… Når rakkerungene hennes herjer og løper rundt omkring på stua, lekesloss, fanger halen til mamma for 10. gang samt klatrer opp og ned på sofaryggen, og løper frem og tilbake der, får Topsy av og til nok. Da trekker hun seg tilbake på badet for å få litt fred. Da følger de av og til etter henne. Av og til sitter hun og ser oppgitt ut på barna sine som er helt i 100.
Aros kan jammen bli fornærmet. I dag tidlig hoppet han opp på skittenstøyskurven. Opp på den lå klærne som Halvard skulle bruke. Aros gikk besjerk på knappen på buksen. Halvard la den unna, men Aros fant en annen bukseknapp som han begynte å gå løs på. Halvard la den også bort. Gjett om det var en som ble fornærmet? Han mjauet skikkelig fornærmet den gutten.
Åhhh! Dusjkabinettet er en spennende plass å utforske nå. Etter vi har dusjet må begge to inn for å sjekk hva som egentlig skjer der inne. De blir litt forfjamset når de oppdager at de blir våte på labbene sine da.
Vekten øker også jevnt. På søndag veide Aros 1255 g, og Abyssa 985. Nå kan det vel sies at begge to er et matvrak som sin mor. Hadde de fått lov, kunne de ha spist hele dagen. Bare det er mat. Går vi i kjøleskapet har vi tre abyssinere som kommer pilende i full fart mot kjøleskapet, og Aros har begynt å krabbe inn i kjøleskapet når døren står åpen. Abyssa er kjempeflink å ikke tigge, men derimot Aros. Han har har lært uvanen fra sin mor. Når vi sitter på spisebordet for å spise middag, kan vi være sikker på at enten har vi Topsy eller Aros oppe på en av stolene. Plutselig ser vi et lite hode som titter opp over bordkanten med det dådyrblikket. Vi er konsekvent med at de får ikke lov til å tigge ved bordet, men jeg blir mer og mer sikker på at en abyssiner har en medfødt genfeil når det gjelder å lære seg hva ordene “fy” og “nei” betyr….:)Det virker i hvert fall slik.
Familien som skal ha Abyssa, gav henne en lekemus med kattemynte i, og den får jammen gjennomgå av begge to. Ennå er den i live, men det varer vel ikke så lenge før den må begraves.
Her om dagen måtte jeg også flytte fredslilja mi fra pianoet og opp på en høy bokreol. Den stod på pianoet, og jeg oppdaget at Abyssa stod på pianoet på to, og tok en prøvesmak fra bladene på planten. Vel, vel…. Det ser ikke ut som om hun har tatt noe skade av den prøvesmaken.
Rart at Abyssa nå har igjen kun 3-4 uker hos oss før hun er leveringsklar til den nye familien. Vi har gitt de tre ormekurer nå, og det har gått greit. Vi blander den i våtfóret, og den glir ned.

Aros og Abyssa 8 uker gamle:)

 

Abyssa 8 uker:)
Aros 8 uker:)
Topsy lar gjerne Aros og Abyssa få litt koseamming innimellom:)
I dag blir Aros og Abyssa 8 uker. Så fort tiden går! Rart å tenke på at Abyssa har vel en måned igjen før hun skal til sin nye familie, men bedre familie kunne hun ikke fått. Familien vil passe perfekt for den abyssinerjenta der:) Herlig:) Abyssa trenger en familie som har barn som leker mye med henne, og der hun får kjørt seg sikkelig:) Hun ligner sin mor opp av dage når det gjelder aktivitetsnivået. Abyssa er også kjempeflink å bruke klorebrettet til Topsy og Svartfot.
Aros er jammen ikke borte vekk han heller nei, men han virker roligere enn sin lillesøster. Lekemusen som Abyssa fikk i gave fra den nye familien er meget populær for både mor og barn. Artig å se som jegerinnstinktet kommer fram i Aros og Abyssa når de holder på med lekemusen. De legger seg i jaktpossisjon og hopper frem og tar musen. Hadde det vært mus i huset her, hadde de nok hatt vett nok til å komme seg ut, og det fortest mulig:) Når Aros og Abyssa leker herjer de så mye med hverandre, løper etter hverandre og fanger hverandre. De ligger opp på hverandre og kravler og lekesloss:) Stakkars halen til Topsy…. Den får virkelig gjennomgå. Hun er nå tålmodig jenta vår også da, men hun sier i fra når nok er nok. Den av duoen som prøver seg på halen til mamma da får irettesettelse så det holder. Begge to synes det er kjempespennende når vi koster opp sanden som havner på gulvet etter de har vært i kattedoen. Vaskefillen er også kjempespennende å jakte på, men støvsugeren liker de ikke! Da ser vi to raketter som kommer seg unna i en fei, mens mamma Topsy gjerne blir igjen for å følge med på om jobben gjøres ordentlig, og for å få en liten støvsugerkos på pelsen sin. Da med støvsugeren på lav hastighet.
Så til leggene mine…. Den ser ikke ut…..:( Etter å ha blitt brukt som klatrestativ av to små banditter i ivrig lek (en hengende i høyre legg, og en hengende i venstre legg), bærer leggene preg av små katteklør….
Vi veide begge to i går, og Aros veier 1120 gram, og Absysa 880 gram. Ikke noe tyder på at de er undervektig akkurat:) De er blitt så flinke til å gå i kattedoen, og til å spise både tørrfór, våtfór og seifillet. Samt innimellom blir det tid til koseamming med mamma. Da blir de så søvnige og døsen at de sover en stund.
I går måtte vi til dyrlegen med Topsy:( Siden hun var kattunge har hun vært plaget av at hun hoster, harker og nyser etter hun har spist, drukket og renset pelsen sin. Hun har også hatt stadige luftveisinfeksjoner uten at vi har skjønt hvorfor, og heller ikke veterinæren. I går fikk vi svaret. Vi trodde at Topsy igjen hadde fått luftveisinfeksjon, og tok henne med til dyrlegen for å få henne skikkelig undersøkt. Veterinæren lyttet på henne, og hjertet og lungene fungerer som de skal. Halvard fortalte om problematikken hennes når hun spiser. Til slutte bestemte veterinæren seg for å ta skikkelig ultralyd og røngtenbilder av henne, og for å ta blodprøver. Svaret var overraskende positivt når vi hentet henne om ettermiddagen. Topsy har en drøvel i svelget som vi mennesker har, og det skal ikke katter ha. Dette medfører maten hun spiser har for trang passasje når hun svelger maten. Dermed fører det til at hun setter maten i vranga, og hun begynner å hoste, harke og nyse. Restene av maten legger seg i øvre luftveier, noe som fører til at hun får det som ligner på luftveisinfeksjoner uten at det er infeksjon. Takk og lov! Blodprøvene viste at Topsy er 100% frisk:) Hun har ikke katteinfluensa, virus eller kattapest:) Det var så godt å få stadfestet det i hvert fall. En stor lettelse:) Denne drøvelen kan opereres bort, men det er slett ikke sikkert på at det vil hjelpe henne. Vi får se det an. Vil helst ikke operere henne hvis vi ikke må. Nå er vi mye tryggere når vi vet hva som er forårsaker disse falske “luftveisinfeksjonene” hun har hatt. Drøvelen er medfødt, og ikke arvelig i det hele tatt. Aros og Abyssa spiser jo helt normalt når de spiser. Ingen hosting, harking og nysing der i gården:)

 

Aros og Abyssa 7 uker gamle:)

Søskenkjærligheten råder fremdeles:)

Aros og Abyssa i en liten hvil.

I dag er Aros og Abyssa 7 uker gamle, og de er så herlige og morsomme for oss tobente, men er ikke sikker på at Topsy er av samme oppfatning nå….:)
Dagene deres består av: Sove, leke med hverandre, sloss med hverandre, erte mamma med å løpe fra henne når hun skal vaske dem, fange halen til mamma, klatre opp langs stoler og bukseben, utforske nye ting, spise, drikke, koseamme, og ikke minst få masse kos og oppmerksomhet:)
De er blitt så flinke til å spise selv nå. Iams våtfór og seifillet går ned på høykant, likeså tørrfór for Aros sin del, men Abyssa er jammen ikke langt vekk hun heller når det gjelder å prøve seg på tørrfór som storebror. Hun kan da ikke være pysete. De legger bra på seg, og vokser seg store og sunne. Den motoriske utviklingen blir bedre og bedre for hver dag, og de kommer seg dit de vil….. Som f.eks. en dag Halvard snudde seg. Da ser han Abyssa klatrer opp langs muren, opp på stolen for så å komme seg opp på spisebordet, noe hun slett ikke får lov til…. I går stod Halvard og laget middag. Før han visste ordet av det, hadde han Abyssa opp langs buksebeinet sitt, og nesten i lommen. De har klør, noe som gjør vondt!
Innimellom øktene sine klarer de å snike seg til en koseamming. Tror ikke Topsy har så mye melk igjen i pattene sine, for hun ammer dem mindre og mindre nå. Hvis de prøver seg å få seg litt melk fra Topsy, og hun er tom, så viser hun det meget klart at det ikke er noe vits i å prøve. Før la hun seg ned på siden slik at de fikk amme, men er det tomt, så slipper ikke duoen til. De har lært seg at maten de får kommer fra kjøleskapet, og det tar ikke lang tid fra vi åpner kjøleskapsdøren til det står tre abyssinere rett bak oss.
Nå har både Aros og Abyssa funnet ulike leker interessant. Lekevimpelen, en stang med kule og fjær på, og ballen er kjempespennende hos begge to. Vi tror vi kan lure dem vi, men det kan vi ikke, fordi de har nemmelig funnet ut at tauet er festet til en stang.
Begge to er så glade i mennesker, og begge to liker å bli kost med. Når vi sitter i sofaen om kvelden for å se på TV, skal vi være sikker på at de finner et av våre fang å legge seg godt til rette i.
Når det gjelder å gå i kattedoet har Aros og Abyssa observert mamma Topsy når hun er der. De sitter og titter på henne når hun er i kattedoen og gjør fra seg. Kattedoen er kjempespennende den. Et par uhell har vi hatt på gulvet etter de begynte å få vanlig mat, men i går kveld oppdaget Aros at han kunne tisse i kattedoen. Syntes han var flink, og jeg gav ham skryt.
Enn så lenge har vi berget gardinene for små klatrende puser…. Bank i bordet:) Fortsetter de klatreøvelsene sine, så kommer vel det også.
Synes jeg ser klart forskjell i personligheten deres. Abyssa tegner til å bli en Topsy nr.2 når det gjelder påfunn og aktivitetsnivå:) Hun må utforske alt som finnes, og regler er til for å brytes:) Som f.eks. å gå på bordet for å komme seg snarest over fra den ene sofaen til den andre…. Aros er den som er mest rolig av seg, men han følger jammen etter lillesøster han også. Ingen av dem er redd for mennesker, og det er så godt:) Det de ikke er trygge på er: STØVSUGEREN. Skjønn hvorfor? Topsy er slett ikke redd for den, for hun kan følge etter Halvard når han støvsuger leiligheten. Hun lar til og med Halvard få lov til å støvsuge halen på lavest hastighet. Da står hun der stolt som en hane og koser seg. Er det normalt til en katt å være? Tror ikke det. På det punktet er Aros og Abyssa normale. Når støvsugeren blir tatt frem, piler de vekk for å gjemme seg.
Både Aros og Abyssa har hilst på onkel Svartfot. Når han er inne i sengen om dagen, pleier jeg å ta en og en kattunge inn til ham, for at han skal bli trygg på dem, og jammen imponerer Svartfot meg:) Han gjør ingen tegn til å frese mot dem. Han ligger rolig i sengen og ser på. Jeg er meget forsiktig med tilnærmingen mellom Svartfot og duoen til Topsy. Jeg lar dem aldri få gå fritt i sengen der Svartfot ligger, bare holder dem slik at han får se dem. Det som er så godt er at Svartfot nå ikke er deprimert som han var da Topsy kom til oss. Nå spiser han kjempegodt, han er ute og koser seg (hvis været et bra da…) og han få ligge i sengen sammen oss om natten. Han maler fornøyd når vi koser med ham, og ikke minst når han får mat.
Ellers har jeg fått papirene fra Charlotta i posten, og skal sende stamtavlerekvisisjonen i morgen den dag. Godt å få det unna slik at jeg kan få stamtavlene.

Aros og Abyssa 6 uker gamle:)

 

Klatrepusen Aros på snart oppe på klorestatviet, mamma Topsy følger nøye med.

Aros og Abyssa i ivrig lek:)

Nå kan du ta bilde av meg!

Aros er sliten etter dagens lek.

Abyssa synes det er trygt med kosedinosauren Barney når ikke storebror er i nærheten.

Aros og Abyssa i dyp søvn.

Tenk at Aros og Abyssa er 6 uke gamle nå:) De er så herlige at jeg finner ikke ord! Begge er så snille, kosete, gode og viser et fantastisk lynne! De blir mer og mer sikre og skumle jegere dag for dag. De har gjort seg kjent på stuen i aboslutt alt som kan kalles kriker og kroker. Hverken Aros eller Abyssa har noe probleme med å hoppe opp og ned fra sofaen nå, og teknikken blir bare bedre og bedre. Har de bestemt seg for et mål, stopper ingen dem, selv ikke Topsy:) Aros og Abyssa leker mye med hverandre, og de har også selskap i hverandre. Den ene fanger den andre og omvendt. Den ene kan gjemme seg i en krok, så kommer den andre forbi, og dermed hopper den som gjemmer seg fram for å ta den andre. Det er jammen et privilegium å få følge med utviklingen dag for dag til “rakkerungene” til Topsy, eller som jeg kaller dem “Knoll” og “Tott”.
Det å klatre oppover matmors bukseben er kjempegøy, men ikke fult så behagelig for å si det helt ærlig…. Når jeg sitter foran PC-en eller og øver på piano, skal det være sikkert og visst at det kommer en liten abyssinerkattunge bort for å teste ut om jeg er et ekte klatrestativ. De har noe som heter klør de søte små… Ikke så behagelig.
Endelig har vi klart å få Abyssa til å spise Iams våtfór også:) Hun må bli overbevist først om at det ikke er noe skummelt før hun tørr å prøve seg på å spise. Da hjelper en prøvesmak eller to fra en finger mye. Også sei var et utmerket måltid. Aros har funnet ut at vannet i vannskålen går an å drikke, så han er i ferd med å lære seg det. I tillegg har han funnet ut at tørrfóret smaker godt. Etter de har begynt å spise litt mer, har det skjedd et lite uehell her i går. Det lå to klumper på gulvet. Vi setter dem begge i kattedoen når de har spsit, slik at de skal lære seg å bruke den. Her kjøpte vi perlesand til duoen til Topsy, og trodde de skulle begynne å gå i den, men nei da! Den perlesanden er kjempegod å spise den, men kattedoen til mamma er mye mer spennende å utforske. Der er det kanter de kan balansere på. I tillegg synes Abyssa nå at det er kjempegøy å leke med lekevimpelen, og en annen leke med ball og fjær på. Aros viser interesse han også, men holder seg i bakgrunnen til lillesøster har funnet ut at leken er akseptert. Da kan han hoppe frem for å fange båndet eller fjæren. Akkurat nå i den skrivende stund hørte jeg en ranglelyd, og jeg måtte bort for å sjekke. Gjett hva det var? Det var Aros som hadde rangleballen i munnen! Hm… spennende dette ja:)
Aros og Abyssa har også fått hilst på onkel Svartfot på soverommet. Jeg bar en og en kattunge inn til ham i går mens han lå i sengen. Må si jeg ble imponert over ham. Han lå helt rolig da jeg kom inn på soverommet. Først tok jeg med Aros, og så tok jeg med Abyssa. Svartfot var like rolig. Synes det er viktig at han vet at det er flere enn Topsy her, men soverommet og sengen er Svartfot sitt fristed for innpåslitende småtasser.
Ellers så ringte jeg Norwegian i går for å bekrefte om at det var ok med å ta med Aros og Topsy ombord i fly 08.12.06, og det var det. Skal jo melde mor og sønn på juleutstillingen på Dal 09.12 og 10.12.06, og ville bestille fly fortest mulig siden det er så billige billetter til salgs nå denne høsten.