Aros slapper av sammen mamma Topsy:)

Abyssa slapper av sammen mamma Topsy:)

En avlsappet trio:)

Så er Aros og Abyssa 12 uker gamle, og i morgen flytter Abyssa til sin nye familie. Det blir jo et tomrom etter henne, men slik er det jo å være oppdretter. Vet jo at jeg får treffe Abyssa igjen, siden hun skal bo på Byåsen. De som får henne får en morsom og artig kattunge som er sprell levende med masse påfunn og energi. Hun er sin mor opp av dage når det gjelder tempo og fart. Er spent på hvordan Aros og Topsy kommer til å reagere når Abyssa drar.

De siste to dagene har duoen prestert å velte ned to potteplanter som jeg har stående i vinduet hvorpå den ene potteskjuleren ble knust…. Trodde jeg hadde lært jeg å ha kattunge i huset, men tydeligvis ikke…. Nå er den ene plantet flyttet opp på et skap vi har. Der får den forhåpåentligvis stå i fred inntil videre….. Det tar vel ikke lang tid før Aros finner ut av hvordan han kan hoppe opp på kråskapet. Han observerer jo Topsy hvordan hun kommer seg opp, og det er vel kun spørsmål om tid før også vi ser han der oppe….

Jeg venter ennå på stamtavlene, og krysser både armer, bein, fingre og tær for at de kommer snart. Ikke for det at jeg har det travelt, men fordi jeg vil at familien som skal ha Abyssa skal ha alle papirene i orden. Går jo an å ettersende papirene også da. Det er jo over fire uker siden jeg sendte dem inn til sekretæren klubben min.

Nå gleder jeg meg til Adelkattens juleutstilling på Dal 09.12 og 10.12.06. Er spent på hvordan de bedømmer Aros. Han er jo fawnfarget, og har dessverre ikke så mange konkurenter. En liten pekepinn får vi jo. Går alt bra får jo Topsy sitt siste cert på Dal til å bli champion. Vi er noe usikker på om vi kommer til å fortsette med flere utstillinger på henne. Det gjør henne ingen ting på utstillinger, og hun er rolig og trygg på utstillingene, bortsett fra når det sitter en ilsint bengalkattunge i buret ved siden av og freser stygt mot henne. Øreplasseringen er litt for høy, og det trekker jo litt ned i den store sammenhengen. Topsy har alltid fått skryt for pelskvaliteten sin. Dommerene sier at den er lun og varm, og at tickingen er kjempefin. Så vi får nå se. Blir Topsy champion på lørdag 09.12, begynner hun i en ny klasse 10.12. Da får vi se hvordan hun gjør det i den nye klassen før vi tar noen avgjørelse.

Jeg er virkelig imponert over Topsy hvor tålmodig hun er med den aktive duoen sin. Hun er kjempeflink å leke med dem og oppdra dem. Oppdaget jo at værhårene til Aros var bitt ned, og trodde selvsagt dette var i lek med Abyssa. I forrige uke fikk jeg høre at det er mor selv som biter ned værhårene. Det er fordi at barna ikke skal gå for langt fra henne, og for at de ikke skal være overtøffe som kattunger kan være. I går kveld så jeg det med mine egne øyne hva som skjedde. Aros var litt vel ivrig med å løpe som en villkanin rundt omkring på stuegulvet. Han bet Topsy i halen flere ganger, men da fikk mor Topsy nok. Hun satte ham på plass, slikket ham og nappet værhårene fra ham. Jeg blir mer og mer imponert over denne dyreverden.

Både Aros og Abyssa er noen kosekatter. De er så trygge på mennesker, samt de vil ha oppmerksomhet med kos og klapp fra oss tobente. Da maler de høyt og er storfornøyd:) Får de ikke oppmerksomhet er skulderen en perfekt måte på å skaffe seg den oppmerksomheten på. Begge to begynner å bli glad i å komme på skulderen for å sitte der, og da aller helst Halvard sine skuldre.

Har forresten takken ja til å sitte i redaksjonen i medlemsbladet i katteklubben min. Det er en oppgave jeg gleder meg til. Liker jo å skrive, så dette er en kjempemorsom jobb for meg:) Vet jeg har fått tre dyktige folk med meg på laget, så dette tror jeg blir bra, og ikke minst morsomt:)

Selv har Halvard og jeg bestemt oss for å få kjøpt oss noe større nå. Vi ønsker det, nettopp med tanke på å drive et abyssineroppdrett. Målet er jo å beholde Aros som avlshann, for på sikt å kjøpe inn en hunnkatt som kan matche Aros. Om vi kjøper leilighet eller hus vet vi ikke, men vi er….. lei over å bo i sokkel. Vi ønsker noe større nå, gjerne med en liten hageflekk der vi kan bygge en luftegård til kattene. Vi ser i boligannonser, vi skal nå snart snakke med banken og dra på visning. Håper på å få flyttet på nyåret. Selvsagt ønsker vi innen Trondheimsområdet, men vi har ikke i mot å flytte på Melhus, Stjørdal eller Buvika nå som veiene er så flotte og fine.

Aros og Abyssa slapper av på teppet:)

Er vi ikke blitt store da?

Så er radarparet, Knoll og Tott (Aros og Abyssa) blitt 11 uker gamle. Kjært barn har mange navn:)

Knoll og Tott er jammet et jammen godt og passende navn på denne duoen…. Særlig med tanke på at alt det de gjør, men som de IKKE har lov til. Det virker som om begge to rotter seg sammen til tider for å planlegge ulovlige og morsomme abyssinerleker, og da holder de på lenge og vel med leken. Aner ikke hvor mange ganger vi har sagt “fy”, “nei” og “ikke”. Disse ordene tror jeg en abyssiner har et medfødt gen for ikke å lære seg…. De skjønner så godt når de har gjort noe galt. Tar vi dem på fersken når de gjør noe ulovlig f.eks. å sette dem på plass, ser de bort og skjemmes. To minutter etter er det i gang igjen. Abyssa har funnet ut at gardiner er spennende! Har tatt henne flere ganger i forsøk på å klatre oppover. Sprayer på en spray som heter for “Get Off”. Aros og Topsy liker slett ikke lukten, men Abyssa derimot. Hun stod og snuste på flasketoppen hun.

Nå er det vel en uke igjen til Abyssa flytter til den nye familien sin. Skal si de gleder seg. Tror nok ikke at Abyssa kommer til å kjede seg der nei. Vil si hun passer perfekt til denne familien. Hun kommer i hvert fall til å bli lekt med, og det passer den abyssinerjenta meget godt:) Da den nye familien til Abyssa var på besøk til oss på søndag lekte den eldste sønnen lenge med Abyssa, og det var midt i blinken for henne. Abyssa storkoste seg, og ville ikke gi seg. Jeg gleder meg til å høre hvordan det går med Abyssa når hun har kommet seg til sin nye familie! De får i hvert fall en levende, morsom og artig abyssiner med en herlig personlighet.

Tror nok Topsy synes det er på tide at det blir en kattunge mindre nå. Hun har lite melk igjen, og det er jammen ikke lett å komme seg unna disse matvrakene når de vil ha melk og hun er tom. Da følger de etter henne overalt. Til slutt hopper Topsy opp på tørketrommelen, for så å legge seg på lysarmaturet på badet. En ting er sikkert! Der får de ikke tak i henne:) Topsy er også kjemepflink til å leke med Aros og Abyssa. Lekeballen er utrolig populær for trioen. Da er det full fotballkamp her på stuen. Litt av et syn når tre katter dribler hverandre i senk, men Topsy kan noe som ikke Aros og Abyssa kan. Hun henter ballen, og legger den forran føttene på oss, og da skal vi kaste den bortover gulvet slik at hun kan hente den tilbake til oss. Trodde nå det var hunder som gjorde slikt jeg da.

Vekten øker også fint på Aros og Abyssa. Veide dem i går. Da var Aros 1630 g, og Abyssa 1250 g. De får enten litt Iams våtfór eller sei om morgenen, tørrfóret og vann står fremme hele tiden, og de får enten Iams våtfór eller sei om ettermiddagen/kvelden. Aros og Abyssa er kjempeflink til å spise tørrfór og drikke vann. De prøver seg på å tigge en liten matbit når Halvard og jeg sitter ved middagsbordet og spiser. Da kan de komme på fanget til en av oss, og presser seg opp forran magen slik at vi ser et abyssinerhode over bordplaten, og selvsagt med de uskyldige dådyrøynene som titter på oss.

Snakk om å være flinke til å kjenne igjen lyder? Helt utrolig. Om ettermiddagen ligger de gjerne og sover lenge på badet. Så tar Halvard i dørklinken, og ut fra badet kommer tre abyssinere joggende som noen villkaniner. Da jogger de mot døren mot gangen. Der sitter de og venter til Halvard kommer inn. Så er det å fotfølge ham på kjøkkenet for å få kos oppmerksomhet eller mat.

De har også oppdaget at vi har ett rom til, nemmelig soverommet der Svartfot ligger og koser seg. For å komme til soverommet må vi ut i yttergangen. Dersom en av oss går i den døren, så skal vi være sikker på at vi har en abyssiner enten forran oss eller rett bak oss. I går kveld hørte vi Svartfot mjauet fordi han ville gå ut. Halvard gikk mot døren til gangen, og vips…. Der var Abyssa ute i gangen. Hun møtte selvsagt på Svartfot. Oj!!! Hjelp!!! Stoooor skummel katt! Hun var ikke så tøff akkurat der og da.

I dag skal vi til veterinæren med Topsy, Aros og Abyssa. Aros og Abyssa skal få vaksine, shipmerke og helseattest, mens Topsy skal ta PK-test. Halvard har vært på noen kjøreturer med duoen, og det har gått bra:) Litt protester er det, men de er kjempeflinke!:)

Den lykkelige familien samlet:)

Søskenkjærlighet mellom Aros og Abyssa:)

Tenk at radarparet er 10 uker i dag??? Helt utrolig hvor fort ukene har fløyet av gårde. Om to uker skal Abyssa flytte til sin nye familie. Lurer på hvordan Topsy tar det? På søndags ettermiddag tok Halvard med Aros og Abyssa med i reisebagen på en kort biltur. Vi vil trene dem nå til å bli vant til å kjøre bil. Litt piping fra reisebagen var det, men de gav seg fort. Topsy ble utrolig rar da Halvard tok dem med seg. Hun gikk rundt med kallelyden sin som hun har og kurret som en due, men ble ikke stresset i det hele tatt. Det er et godt tegn:)

De siste to dagene har Aros og Abyssa vært småspist av matfatet, men vekten har heldigvis økt:) Aros var 1330 g, og Abyssa var 1020 gram de ble veid på søndag. Ennå ammer Topsy duoen sin. Ammingen skjer særlig om kvelden. Det ser ut som om Topsy koser seg når hun ammer dem, men det er ikke mye igjen der. Hvis de forsøker seg på å amme, og Topsy ikke har igjen melk da går hun sin vei, eller passer på å legge seg slik at pattene ikke er lett tilgjengelig. Morsfølelsen til Topsy er bare helt fantastisk. Til tider kan hun bli lei av de hyperaktive barna sine. Da trekker hun seg tilbake for å være for seg selv, men hører hun at Aros f.eks. mjauer da kommer Topsy for å sjekke at alt står bra til med dem.

Etter opereasjonen ligger jeg på sofaen på stuen, fordi jeg må ha foten høyt. Etter jeg har lagt meg slår det ALDRI feil at Topsy, Aros og Abyssa våkner til liv. Da er det full spurt etter hverandre, da finner de skrangleballen sin og spiller fotball, da skal Topsy leke aport med ballen, og da er tærne mine målet for en musefangst….. De har det ikke kjedelig i hvert fall….:) Omsider så blir de trøtte, og faller til ro. Nå er jo katter et nattedyr fordi de ser godt i mørket, og jeg skal hilse å si at de orienterer seg godt i mørket. Det høres ut som travhester når de holder på med sine spurtrunder på gulvet. Alt det de ikke har lov til gjør de da, som å hoppe opp på spisebordet for å prøvesmake på rosene og f.eks. tygge på ledningene. Høretelefonene til Mp3-spilleren min måtte bøte med livet p.g.a. små kattetenner…. Har når lært at ting jeg ikke vil skal bli ødelagt lar jeg ikke ligge fremme….

Både Aros og Abyssa har herlige personligheter. De er så tillitsfulle til mennesker, og ikke minst nysgjerrige. Bare vi klapper dem så går motoren for fullt. Begge vil ha oppmerksomhet på hver sin måte. Nå er Aros den som “snakker” mest. Han kommer med et lite tynt spinkelt “mjau” når det er noe han vil.

Ellers må jeg fortelle en morsom episode som skjedde på fredag. Halvard og jeg skulle ut og spise i forbindelse med vår 5 års byllupsdag. Vi har en bussholdeplass like ved huset vårt. I det vi skulle gå ut, gikk Svartfot ut også. Halvard og jeg gikk og stilte oss på holdeplassen. Nede i hagen hører vi et mjau, og det var Svartfot som hadde oppdaget oss. Han kom løpende opp mot bussholdeplassen med halen rett til værs mens han mjauet. Gjett om en som ville ha kos??? Han var på bussholdeplassen frem til bussen kom. Da vi kom hjem et par timer senere virket det som om han hadde lagt og ventet på oss under et tre, for han kom som løpende som en villkanin mot oss da vi kom ned bakken.

Baderommet er en populær plass for alle tre å ligge. Nå ligger Aros på sin faste plass (på skittenstøyskurven), Topsy ligger i en stol jeg satte der for å sette den opererte foten på, og Abyssa under kommoden. Vi har varmekabler i gulvet på badet, og det forklarer saken hvorfor trioen elsker det rommet.

Familieidyllen råder fortsatt:) Her er den lykkelige familie samlet.

Aros og Abyssa er nå 9 uker gamle, og de er så herlige:) Begge to er så tillitsfulle til mennesker, og det gjør dem ingen ting å komme opp i fanget til noen de ikke kjenner så lenge det er kos å få:) Folk som møter duoen blir imponert over hvor trygge og sosiale de er, og det er et godt skusmål.

Topsy blir litt lei til tider, og det skjønner jeg godt. De to kan jo ta pusten fra en hver når de er i aksjon… Når rakkerungene hennes herjer og løper rundt omkring på stua, lekesloss, fanger halen til mamma for 10. gang samt klatrer opp og ned på sofaryggen, og løper frem og tilbake der, får Topsy av og til nok. Da trekker hun seg tilbake på badet for å få litt fred. Da følger de av og til etter henne. Av og til sitter hun og ser oppgitt ut på barna sine som er helt i 100.

Aros kan jammen bli fornærmet. I dag tidlig hoppet han opp på skittenstøyskurven. Opp på den lå klærne som Halvard skulle bruke. Aros gikk besjerk på knappen på buksen. Halvard la den unna, men Aros fant en annen bukseknapp som han begynte å gå løs på. Halvard la den også bort. Gjett om det var en som ble fornærmet? Han mjauet skikkelig fornærmet den gutten.

Åhhh! Dusjkabinettet er en spennende plass å utforske nå. Etter vi har dusjet må begge to inn for å sjekk hva som egentlig skjer der inne. De blir litt forfjamset når de oppdager at de blir våte på labbene sine da.

Vekten øker også jevnt. På søndag veide Aros 1255 g, og Abyssa 985. Nå kan det vel sies at begge to er et matvrak som sin mor. Hadde de fått lov, kunne de ha spist hele dagen. Bare det er mat. Går vi i kjøleskapet har vi tre abyssinere som kommer pilende i full fart mot kjøleskapet, og Aros har begynt å krabbe inn i kjøleskapet når døren står åpen. Abyssa er kjempeflink å ikke tigge, men derimot Aros. Han har har lært uvanen fra sin mor. Når vi sitter på spisebordet for å spise middag, kan vi være sikker på at enten har vi Topsy eller Aros oppe på en av stolene. Plutselig ser vi et lite hode som titter opp over bordkanten med det dådyrblikket. Vi er konsekvent med at de får ikke lov til å tigge ved bordet, men jeg blir mer og mer sikker på at en abyssiner har en medfødt genfeil når det gjelder å lære seg hva ordene “fy” og “nei” betyr….:)Det virker i hvert fall slik.

Familien som skal ha Abyssa, gav henne en lekemus med kattemynte i, og den får jammen gjennomgå av begge to. Ennå er den i live, men det varer vel ikke så lenge før den må begraves.

Her om dagen måtte jeg også flytte fredslilja mi fra pianoet og opp på en høy bokreol. Den stod på pianoet, og jeg oppdaget at Abyssa stod på pianoet på to, og tok en prøvesmak fra bladene på planten. Vel, vel…. Det ser ikke ut som om hun har tatt noe skade av den prøvesmaken.

Rart at Abyssa nå har igjen kun 3-4 uker hos oss før hun er leveringsklar til den nye familien. Vi har gitt de tre ormekurer nå, og det har gått greit. Vi blander den i våtfóret, og den glir ned.

Abyssa 8 uker:)

Aros 8 uker:)

Topsy lar gjerne Aros og Abyssa få litt koseamming innimellom:)

I dag blir Aros og Abyssa 8 uker. Så fort tiden går! Rart å tenke på at Abyssa har vel en måned igjen før hun skal til sin nye familie, men bedre familie kunne hun ikke fått. Familien vil passe perfekt for den abyssinerjenta der:) Herlig:) Abyssa trenger en familie som har barn som leker mye med henne, og der hun får kjørt seg sikkelig:) Hun ligner sin mor opp av dage når det gjelder aktivitetsnivået. Abyssa er også kjempeflink å bruke klorebrettet til Topsy og Svartfot.

Aros er jammen ikke borte vekk han heller nei, men han virker roligere enn sin lillesøster. Lekemusen som Abyssa fikk i gave fra den nye familien er meget populær for både mor og barn. Artig å se som jegerinnstinktet kommer fram i Aros og Abyssa når de holder på med lekemusen. De legger seg i jaktpossisjon og hopper frem og tar musen. Hadde det vært mus i huset her, hadde de nok hatt vett nok til å komme seg ut, og det fortest mulig:) Når Aros og Abyssa leker herjer de så mye med hverandre, løper etter hverandre og fanger hverandre. De ligger opp på hverandre og kravler og lekesloss:) Stakkars halen til Topsy…. Den får virkelig gjennomgå. Hun er nå tålmodig jenta vår også da, men hun sier i fra når nok er nok. Den av duoen som prøver seg på halen til mamma da får irettesettelse så det holder. Begge to synes det er kjempespennende når vi koster opp sanden som havner på gulvet etter de har vært i kattedoen. Vaskefillen er også kjempespennende å jakte på, men støvsugeren liker de ikke! Da ser vi to raketter som kommer seg unna i en fei, mens mamma Topsy gjerne blir igjen for å følge med på om jobben gjøres ordentlig, og for å få en liten støvsugerkos på pelsen sin. Da med støvsugeren på lav hastighet.

Så til leggene mine…. Den ser ikke ut…..:( Etter å ha blitt brukt som klatrestativ av to små banditter i ivrig lek (en hengende i høyre legg, og en hengende i venstre legg), bærer leggene preg av små katteklør….

Vi veide begge to i går, og Aros veier 1120 gram, og Absysa 880 gram. Ikke noe tyder på at de er undervektig akkurat:) De er blitt så flinke til å gå i kattedoen, og til å spise både tørrfór, våtfór og seifillet. Samt innimellom blir det tid til koseamming med mamma. Da blir de så søvnige og døsen at de sover en stund.

I går måtte vi til dyrlegen med Topsy:( Siden hun var kattunge har hun vært plaget av at hun hoster, harker og nyser etter hun har spist, drukket og renset pelsen sin. Hun har også hatt stadige luftveisinfeksjoner uten at vi har skjønt hvorfor, og heller ikke veterinæren. I går fikk vi svaret. Vi trodde at Topsy igjen hadde fått luftveisinfeksjon, og tok henne med til dyrlegen for å få henne skikkelig undersøkt. Veterinæren lyttet på henne, og hjertet og lungene fungerer som de skal. Halvard fortalte om problematikken hennes når hun spiser. Til slutte bestemte veterinæren seg for å ta skikkelig ultralyd og røngtenbilder av henne, og for å ta blodprøver. Svaret var overraskende positivt når vi hentet henne om ettermiddagen. Topsy har en drøvel i svelget som vi mennesker har, og det skal ikke katter ha. Dette medfører maten hun spiser har for trang passasje når hun svelger maten. Dermed fører det til at hun setter maten i vranga, og hun begynner å hoste, harke og nyse. Restene av maten legger seg i øvre luftveier, noe som fører til at hun får det som ligner på luftveisinfeksjoner uten at det er infeksjon. Takk og lov! Blodprøvene viste at Topsy er 100% frisk:) Hun har ikke katteinfluensa, virus eller kattapest:) Det var så godt å få stadfestet det i hvert fall. En stor lettelse:) Denne drøvelen kan opereres bort, men det er slett ikke sikkert på at det vil hjelpe henne. Vi får se det an. Vil helst ikke operere henne hvis vi ikke må. Nå er vi mye tryggere når vi vet hva som er forårsaker disse falske “luftveisinfeksjonene” hun har hatt. Drøvelen er medfødt, og ikke arvelig i det hele tatt. Aros og Abyssa spiser jo helt normalt når de spiser. Ingen hosting, harking og nysing der i gården:)

Søskenkjærligheten råder fremdeles:)

Aros og Abyssa i en liten hvil.

I dag er Aros og Abyssa 7 uker gamle, og de er så herlige og morsomme for oss tobente, men er ikke sikker på at Topsy er av samme oppfatning nå….:)

Dagene deres består av: Sove, leke med hverandre, sloss med hverandre, erte mamma med å løpe fra henne når hun skal vaske dem, fange halen til mamma, klatre opp langs stoler og bukseben, utforske nye ting, spise, drikke, koseamme, og ikke minst få masse kos og oppmerksomhet:)

De er blitt så flinke til å spise selv nå. Iams våtfór og seifillet går ned på høykant, likeså tørrfór for Aros sin del, men Abyssa er jammen ikke langt vekk hun heller når det gjelder å prøve seg på tørrfór som storebror. Hun kan da ikke være pysete. De legger bra på seg, og vokser seg store og sunne. Den motoriske utviklingen blir bedre og bedre for hver dag, og de kommer seg dit de vil….. Som f.eks. en dag Halvard snudde seg. Da ser han Abyssa klatrer opp langs muren, opp på stolen for så å komme seg opp på spisebordet, noe hun slett ikke får lov til…. I går stod Halvard og laget middag. Før han visste ordet av det, hadde han Abyssa opp langs buksebeinet sitt, og nesten i lommen. De har klør, noe som gjør vondt!

Innimellom øktene sine klarer de å snike seg til en koseamming. Tror ikke Topsy har så mye melk igjen i pattene sine, for hun ammer dem mindre og mindre nå. Hvis de prøver seg å få seg litt melk fra Topsy, og hun er tom, så viser hun det meget klart at det ikke er noe vits i å prøve. Før la hun seg ned på siden slik at de fikk amme, men er det tomt, så slipper ikke duoen til. De har lært seg at maten de får kommer fra kjøleskapet, og det tar ikke lang tid fra vi åpner kjøleskapsdøren til det står tre abyssinere rett bak oss.

Nå har både Aros og Abyssa funnet ulike leker interessant. Lekevimpelen, en stang med kule og fjær på, og ballen er kjempespennende hos begge to. Vi tror vi kan lure dem vi, men det kan vi ikke, fordi de har nemmelig funnet ut at tauet er festet til en stang.

Begge to er så glade i mennesker, og begge to liker å bli kost med. Når vi sitter i sofaen om kvelden for å se på TV, skal vi være sikker på at de finner et av våre fang å legge seg godt til rette i.

Når det gjelder å gå i kattedoet har Aros og Abyssa observert mamma Topsy når hun er der. De sitter og titter på henne når hun er i kattedoen og gjør fra seg. Kattedoen er kjempespennende den. Et par uhell har vi hatt på gulvet etter de begynte å få vanlig mat, men i går kveld oppdaget Aros at han kunne tisse i kattedoen. Syntes han var flink, og jeg gav ham skryt.

Enn så lenge har vi berget gardinene for små klatrende puser…. Bank i bordet:) Fortsetter de klatreøvelsene sine, så kommer vel det også.

Synes jeg ser klart forskjell i personligheten deres. Abyssa tegner til å bli en Topsy nr.2 når det gjelder påfunn og aktivitetsnivå:) Hun må utforske alt som finnes, og regler er til for å brytes:) Som f.eks. å gå på bordet for å komme seg snarest over fra den ene sofaen til den andre…. Aros er den som er mest rolig av seg, men han følger jammen etter lillesøster han også. Ingen av dem er redd for mennesker, og det er så godt:) Det de ikke er trygge på er: STØVSUGEREN. Skjønn hvorfor? Topsy er slett ikke redd for den, for hun kan følge etter Halvard når han støvsuger leiligheten. Hun lar til og med Halvard få lov til å støvsuge halen på lavest hastighet. Da står hun der stolt som en hane og koser seg. Er det normalt til en katt å være? Tror ikke det. På det punktet er Aros og Abyssa normale. Når støvsugeren blir tatt frem, piler de vekk for å gjemme seg.

Både Aros og Abyssa har hilst på onkel Svartfot. Når han er inne i sengen om dagen, pleier jeg å ta en og en kattunge inn til ham, for at han skal bli trygg på dem, og jammen imponerer Svartfot meg:) Han gjør ingen tegn til å frese mot dem. Han ligger rolig i sengen og ser på. Jeg er meget forsiktig med tilnærmingen mellom Svartfot og duoen til Topsy. Jeg lar dem aldri få gå fritt i sengen der Svartfot ligger, bare holder dem slik at han får se dem. Det som er så godt er at Svartfot nå ikke er deprimert som han var da Topsy kom til oss. Nå spiser han kjempegodt, han er ute og koser seg (hvis været et bra da…) og han få ligge i sengen sammen oss om natten. Han maler fornøyd når vi koser med ham, og ikke minst når han får mat.

Ellers har jeg fått papirene fra Charlotta i posten, og skal sende stamtavlerekvisisjonen i morgen den dag. Godt å få det unna slik at jeg kan få stamtavlene.

Klatrepusen Aros på snart oppe på klorestatviet, mamma Topsy følger nøye med.

Aros og Abyssa i ivrig lek:)

Nå kan du ta bilde av meg!

Aros er sliten etter dagens lek.

Abyssa synes det er trygt med kosedinosauren Barney når ikke storebror er i nærheten.

Aros og Abyssa i dyp søvn.

Tenk at Aros og Abyssa er 6 uke gamle nå:) De er så herlige at jeg finner ikke ord! Begge er så snille, kosete, gode og viser et fantastisk lynne! De blir mer og mer sikre og skumle jegere dag for dag. De har gjort seg kjent på stuen i aboslutt alt som kan kalles kriker og kroker. Hverken Aros eller Abyssa har noe probleme med å hoppe opp og ned fra sofaen nå, og teknikken blir bare bedre og bedre. Har de bestemt seg for et mål, stopper ingen dem, selv ikke Topsy:) Aros og Abyssa leker mye med hverandre, og de har også selskap i hverandre. Den ene fanger den andre og omvendt. Den ene kan gjemme seg i en krok, så kommer den andre forbi, og dermed hopper den som gjemmer seg fram for å ta den andre. Det er jammen et privilegium å få følge med utviklingen dag for dag til “rakkerungene” til Topsy, eller som jeg kaller dem “Knoll” og “Tott”.

Det å klatre oppover matmors bukseben er kjempegøy, men ikke fult så behagelig for å si det helt ærlig…. Når jeg sitter foran PC-en eller og øver på piano, skal det være sikkert og visst at det kommer en liten abyssinerkattunge bort for å teste ut om jeg er et ekte klatrestativ. De har noe som heter klør de søte små… Ikke så behagelig.

Endelig har vi klart å få Abyssa til å spise Iams våtfór også:) Hun må bli overbevist først om at det ikke er noe skummelt før hun tørr å prøve seg på å spise. Da hjelper en prøvesmak eller to fra en finger mye. Også sei var et utmerket måltid. Aros har funnet ut at vannet i vannskålen går an å drikke, så han er i ferd med å lære seg det. I tillegg har han funnet ut at tørrfóret smaker godt. Etter de har begynt å spise litt mer, har det skjedd et lite uehell her i går. Det lå to klumper på gulvet. Vi setter dem begge i kattedoen når de har spsit, slik at de skal lære seg å bruke den. Her kjøpte vi perlesand til duoen til Topsy, og trodde de skulle begynne å gå i den, men nei da! Den perlesanden er kjempegod å spise den, men kattedoen til mamma er mye mer spennende å utforske. Der er det kanter de kan balansere på. I tillegg synes Abyssa nå at det er kjempegøy å leke med lekevimpelen, og en annen leke med ball og fjær på. Aros viser interesse han også, men holder seg i bakgrunnen til lillesøster har funnet ut at leken er akseptert. Da kan han hoppe frem for å fange båndet eller fjæren. Akkurat nå i den skrivende stund hørte jeg en ranglelyd, og jeg måtte bort for å sjekke. Gjett hva det var? Det var Aros som hadde rangleballen i munnen! Hm… spennende dette ja:)

Aros og Abyssa har også fått hilst på onkel Svartfot på soverommet. Jeg bar en og en kattunge inn til ham i går mens han lå i sengen. Må si jeg ble imponert over ham. Han lå helt rolig da jeg kom inn på soverommet. Først tok jeg med Aros, og så tok jeg med Abyssa. Svartfot var like rolig. Synes det er viktig at han vet at det er flere enn Topsy her, men soverommet og sengen er Svartfot sitt fristed for innpåslitende småtasser.

Ellers så ringte jeg Norwegian i går for å bekrefte om at det var ok med å ta med Aros og Topsy ombord i fly 08.12.06, og det var det. Skal jo melde mor og sønn på juleutstillingen på Dal 09.12 og 10.12.06, og ville bestille fly fortest mulig siden det er så billige billetter til salgs nå denne høsten.

Radarparet Abyssa og Aros.

Aros og Abyssa er jammen noen skjønne løver. De jogger rundt på stuegulvet, sloss med hverandre, klatrer på lave hyller blandt ringpermer, klatrer på kattehulen, kommer seg opp og ned fra sofaen og sloss med mamma. I tillegg har de funnet ut at det er morro å klatre på meg…. De har klør ja….:) Innimellom blir det jo tid til å hvile litt, før full aktivitet er i gang igjen:) Det er jo rene underholdningen når de setter i gang.

Begge to er tøffe på hver sin måte. Aros er den tøffeste og flinkeste i matveien. Det ser ut som om han blir altetende. Han har ikke noen problemer med å spise vellingen vi gir dem, han liker kjøttdeig, og til og med Topsy sitt iams våtfór går ned på høykant. Han har til og med spist av Topsy sin tunfisk som vi gav henne. Da det var tomt satt han og pep om mer det matvraket! Hvis vi skal ha noe i kjøleskapet skal vi være trygg på at Topsy kommer pilende som en rakett etter oss for å få noe godt, men nå har Aros også funnet ut at maten kommer fra kjøleskapet:)Hva med tørrfór da? Det vil han ikke ha! Kan være for tidlig ennå, vi har prøvd med oppbløtt tørrfór, men det var slett ikke suksess… Kun det beste er godt nok for ham:) Ellers er Aros glad og tillitsfull til mennesker. Han er ikke redd for folk som vi får besøk av, og kommer mer enn gjerne for å få klapp og kos:) Han skal hele tiden ligge i nærheten av Halvard eller meg når vi sitter i sofaen og ser på TV om kvelden, og kommer gjerne i fanget for å få kos.

Abyssa er også kjempeflink å spise velling, men hun tørr liksom ikke helt å prøve seg på kjøttdeig ennå, og i hvert fall ikke tørrfór! Det kan vi dra lenger på landet med. Vi må bare fortsette å jobbe videre med henne for å få henne til og spise annen mat. Ellers er Abyssa den som er mest aktiv og rampete av radarparet:) Hun er den som tørr å leke med lekevimpelen. Abyssa liker også å få kos og klapp, og er tilltisfull til mennesker:) I dag lå hun i fanget til min mor og koste seg i hvert fall 1 1/2 time. Til slutt kom Topsy og la seg godt til rette, og ammet Abyssa.

Både Aros og Abyssa har lekt med en Pumbafigur i tøy vi har liggende på gulvet. Den har fått virkelig fått gjennomgå å være bytte for to små skumle katter:)

Det er moro når de allerede nå viser tegn til å bli trygge sosiale abyssinere:) De er jo kun litt over 5 uker gamle. Selvsagt ser de at Topsy er god og trygg på oss tofotinger, og det vil jo gjenspeile Aros og Abyssa også det, selv om de arver det meste av sitt gemytt fra faren.

Ellers hadde vi en leteaksjon i går etter radarparet. Da hadde de lagt seg for å sove på nederste hylle i en bokreol vi har. De hadde klart å skyve ut et par ringpermer som stod der fra før.

Aros slapper av i kattehulen.

Abyssa har oppdaget at sofaen er god å ligge i.

Topsy har funnet ut at sofaen er et perfekt sted for amming.

Nå skal du få mamma!

I dag er Aros og Abyssa 5 uker gamle! Vi trenger ikke TV når vi har live underholdning hver dag:) Sofaen er jammen blitt mer og mer populært de to siste dagene! Både Aros og Abyssa har god teknikk for å komme seg opp i sofaen hvis de har bestemt seg for det.

Begge to er glade i å få kos, og de kommer hver sin gang for å få oppmerksomhet, og de liker å ligge eller sitte i fanget for å få kos. I går da jeg satt og spiste middag, kom Topsy som vanlig for å tigge mat, men tror dere ikke at Abyssa også kom da? Der satt lille jenta og tittet på meg med sine skjønne øyne. Jeg så munnen åpnet seg i et forsøk på å få fram et mjau, men det kom ingen lyd. Hun slikket seg rundt munnen. Vi prøver jo hardt for å få Topsy til å slutte å tigge ved matbordet, men nå må vi jobbe med både mor og datter…. Topsy har også en annen uvane og gå over bordet som en snarvei. Dette er også noe vi stadig jobber med. Abyssa ville prøve hun også da hun så at mamma Topsy gjorde det. Lille utspekulerte abyssinerjenta Abyssa gav seg ikke. Hun ville gå på bordet.

Både Aros og Abyssa er opptatt av hverandre, og de leker masse sammen. Hjelpe meg! Det ser jo så brutalt ut når de holder på. Når den ene våkner og oppdager at den andre er borte mjauer de på hverandre.

I går var det positiv vektøkning på begge to. Aros veide 633 gram, og Abyssa 578 gram. Vi gir dem velling på kvelden, og begge to glupsker i seg som om de ikke har fått noe mat i det hele tatt! Den neste introduksjonen er kjøttdeig. Blir spennende å se hvordan de takler den retten:)