Aros og Abyssa 9 uker gamle:)

 

Familieidyllen råder fortsatt:) Her er den lykkelige familie samlet.
Aros og Abyssa er nå 9 uker gamle, og de er så herlige:) Begge to er så tillitsfulle til mennesker, og det gjør dem ingen ting å komme opp i fanget til noen de ikke kjenner så lenge det er kos å få:) Folk som møter duoen blir imponert over hvor trygge og sosiale de er, og det er et godt skusmål.
Topsy blir litt lei til tider, og det skjønner jeg godt. De to kan jo ta pusten fra en hver når de er i aksjon… Når rakkerungene hennes herjer og løper rundt omkring på stua, lekesloss, fanger halen til mamma for 10. gang samt klatrer opp og ned på sofaryggen, og løper frem og tilbake der, får Topsy av og til nok. Da trekker hun seg tilbake på badet for å få litt fred. Da følger de av og til etter henne. Av og til sitter hun og ser oppgitt ut på barna sine som er helt i 100.
Aros kan jammen bli fornærmet. I dag tidlig hoppet han opp på skittenstøyskurven. Opp på den lå klærne som Halvard skulle bruke. Aros gikk besjerk på knappen på buksen. Halvard la den unna, men Aros fant en annen bukseknapp som han begynte å gå løs på. Halvard la den også bort. Gjett om det var en som ble fornærmet? Han mjauet skikkelig fornærmet den gutten.
Åhhh! Dusjkabinettet er en spennende plass å utforske nå. Etter vi har dusjet må begge to inn for å sjekk hva som egentlig skjer der inne. De blir litt forfjamset når de oppdager at de blir våte på labbene sine da.
Vekten øker også jevnt. På søndag veide Aros 1255 g, og Abyssa 985. Nå kan det vel sies at begge to er et matvrak som sin mor. Hadde de fått lov, kunne de ha spist hele dagen. Bare det er mat. Går vi i kjøleskapet har vi tre abyssinere som kommer pilende i full fart mot kjøleskapet, og Aros har begynt å krabbe inn i kjøleskapet når døren står åpen. Abyssa er kjempeflink å ikke tigge, men derimot Aros. Han har har lært uvanen fra sin mor. Når vi sitter på spisebordet for å spise middag, kan vi være sikker på at enten har vi Topsy eller Aros oppe på en av stolene. Plutselig ser vi et lite hode som titter opp over bordkanten med det dådyrblikket. Vi er konsekvent med at de får ikke lov til å tigge ved bordet, men jeg blir mer og mer sikker på at en abyssiner har en medfødt genfeil når det gjelder å lære seg hva ordene “fy” og “nei” betyr….:)Det virker i hvert fall slik.
Familien som skal ha Abyssa, gav henne en lekemus med kattemynte i, og den får jammen gjennomgå av begge to. Ennå er den i live, men det varer vel ikke så lenge før den må begraves.
Her om dagen måtte jeg også flytte fredslilja mi fra pianoet og opp på en høy bokreol. Den stod på pianoet, og jeg oppdaget at Abyssa stod på pianoet på to, og tok en prøvesmak fra bladene på planten. Vel, vel…. Det ser ikke ut som om hun har tatt noe skade av den prøvesmaken.
Rart at Abyssa nå har igjen kun 3-4 uker hos oss før hun er leveringsklar til den nye familien. Vi har gitt de tre ormekurer nå, og det har gått greit. Vi blander den i våtfóret, og den glir ned.

Aros og Abyssa 8 uker gamle:)

 

Abyssa 8 uker:)
Aros 8 uker:)
Topsy lar gjerne Aros og Abyssa få litt koseamming innimellom:)
I dag blir Aros og Abyssa 8 uker. Så fort tiden går! Rart å tenke på at Abyssa har vel en måned igjen før hun skal til sin nye familie, men bedre familie kunne hun ikke fått. Familien vil passe perfekt for den abyssinerjenta der:) Herlig:) Abyssa trenger en familie som har barn som leker mye med henne, og der hun får kjørt seg sikkelig:) Hun ligner sin mor opp av dage når det gjelder aktivitetsnivået. Abyssa er også kjempeflink å bruke klorebrettet til Topsy og Svartfot.
Aros er jammen ikke borte vekk han heller nei, men han virker roligere enn sin lillesøster. Lekemusen som Abyssa fikk i gave fra den nye familien er meget populær for både mor og barn. Artig å se som jegerinnstinktet kommer fram i Aros og Abyssa når de holder på med lekemusen. De legger seg i jaktpossisjon og hopper frem og tar musen. Hadde det vært mus i huset her, hadde de nok hatt vett nok til å komme seg ut, og det fortest mulig:) Når Aros og Abyssa leker herjer de så mye med hverandre, løper etter hverandre og fanger hverandre. De ligger opp på hverandre og kravler og lekesloss:) Stakkars halen til Topsy…. Den får virkelig gjennomgå. Hun er nå tålmodig jenta vår også da, men hun sier i fra når nok er nok. Den av duoen som prøver seg på halen til mamma da får irettesettelse så det holder. Begge to synes det er kjempespennende når vi koster opp sanden som havner på gulvet etter de har vært i kattedoen. Vaskefillen er også kjempespennende å jakte på, men støvsugeren liker de ikke! Da ser vi to raketter som kommer seg unna i en fei, mens mamma Topsy gjerne blir igjen for å følge med på om jobben gjøres ordentlig, og for å få en liten støvsugerkos på pelsen sin. Da med støvsugeren på lav hastighet.
Så til leggene mine…. Den ser ikke ut…..:( Etter å ha blitt brukt som klatrestativ av to små banditter i ivrig lek (en hengende i høyre legg, og en hengende i venstre legg), bærer leggene preg av små katteklør….
Vi veide begge to i går, og Aros veier 1120 gram, og Absysa 880 gram. Ikke noe tyder på at de er undervektig akkurat:) De er blitt så flinke til å gå i kattedoen, og til å spise både tørrfór, våtfór og seifillet. Samt innimellom blir det tid til koseamming med mamma. Da blir de så søvnige og døsen at de sover en stund.
I går måtte vi til dyrlegen med Topsy:( Siden hun var kattunge har hun vært plaget av at hun hoster, harker og nyser etter hun har spist, drukket og renset pelsen sin. Hun har også hatt stadige luftveisinfeksjoner uten at vi har skjønt hvorfor, og heller ikke veterinæren. I går fikk vi svaret. Vi trodde at Topsy igjen hadde fått luftveisinfeksjon, og tok henne med til dyrlegen for å få henne skikkelig undersøkt. Veterinæren lyttet på henne, og hjertet og lungene fungerer som de skal. Halvard fortalte om problematikken hennes når hun spiser. Til slutte bestemte veterinæren seg for å ta skikkelig ultralyd og røngtenbilder av henne, og for å ta blodprøver. Svaret var overraskende positivt når vi hentet henne om ettermiddagen. Topsy har en drøvel i svelget som vi mennesker har, og det skal ikke katter ha. Dette medfører maten hun spiser har for trang passasje når hun svelger maten. Dermed fører det til at hun setter maten i vranga, og hun begynner å hoste, harke og nyse. Restene av maten legger seg i øvre luftveier, noe som fører til at hun får det som ligner på luftveisinfeksjoner uten at det er infeksjon. Takk og lov! Blodprøvene viste at Topsy er 100% frisk:) Hun har ikke katteinfluensa, virus eller kattapest:) Det var så godt å få stadfestet det i hvert fall. En stor lettelse:) Denne drøvelen kan opereres bort, men det er slett ikke sikkert på at det vil hjelpe henne. Vi får se det an. Vil helst ikke operere henne hvis vi ikke må. Nå er vi mye tryggere når vi vet hva som er forårsaker disse falske “luftveisinfeksjonene” hun har hatt. Drøvelen er medfødt, og ikke arvelig i det hele tatt. Aros og Abyssa spiser jo helt normalt når de spiser. Ingen hosting, harking og nysing der i gården:)

 

Aros og Abyssa 7 uker gamle:)

Søskenkjærligheten råder fremdeles:)

Aros og Abyssa i en liten hvil.

I dag er Aros og Abyssa 7 uker gamle, og de er så herlige og morsomme for oss tobente, men er ikke sikker på at Topsy er av samme oppfatning nå….:)
Dagene deres består av: Sove, leke med hverandre, sloss med hverandre, erte mamma med å løpe fra henne når hun skal vaske dem, fange halen til mamma, klatre opp langs stoler og bukseben, utforske nye ting, spise, drikke, koseamme, og ikke minst få masse kos og oppmerksomhet:)
De er blitt så flinke til å spise selv nå. Iams våtfór og seifillet går ned på høykant, likeså tørrfór for Aros sin del, men Abyssa er jammen ikke langt vekk hun heller når det gjelder å prøve seg på tørrfór som storebror. Hun kan da ikke være pysete. De legger bra på seg, og vokser seg store og sunne. Den motoriske utviklingen blir bedre og bedre for hver dag, og de kommer seg dit de vil….. Som f.eks. en dag Halvard snudde seg. Da ser han Abyssa klatrer opp langs muren, opp på stolen for så å komme seg opp på spisebordet, noe hun slett ikke får lov til…. I går stod Halvard og laget middag. Før han visste ordet av det, hadde han Abyssa opp langs buksebeinet sitt, og nesten i lommen. De har klør, noe som gjør vondt!
Innimellom øktene sine klarer de å snike seg til en koseamming. Tror ikke Topsy har så mye melk igjen i pattene sine, for hun ammer dem mindre og mindre nå. Hvis de prøver seg å få seg litt melk fra Topsy, og hun er tom, så viser hun det meget klart at det ikke er noe vits i å prøve. Før la hun seg ned på siden slik at de fikk amme, men er det tomt, så slipper ikke duoen til. De har lært seg at maten de får kommer fra kjøleskapet, og det tar ikke lang tid fra vi åpner kjøleskapsdøren til det står tre abyssinere rett bak oss.
Nå har både Aros og Abyssa funnet ulike leker interessant. Lekevimpelen, en stang med kule og fjær på, og ballen er kjempespennende hos begge to. Vi tror vi kan lure dem vi, men det kan vi ikke, fordi de har nemmelig funnet ut at tauet er festet til en stang.
Begge to er så glade i mennesker, og begge to liker å bli kost med. Når vi sitter i sofaen om kvelden for å se på TV, skal vi være sikker på at de finner et av våre fang å legge seg godt til rette i.
Når det gjelder å gå i kattedoet har Aros og Abyssa observert mamma Topsy når hun er der. De sitter og titter på henne når hun er i kattedoen og gjør fra seg. Kattedoen er kjempespennende den. Et par uhell har vi hatt på gulvet etter de begynte å få vanlig mat, men i går kveld oppdaget Aros at han kunne tisse i kattedoen. Syntes han var flink, og jeg gav ham skryt.
Enn så lenge har vi berget gardinene for små klatrende puser…. Bank i bordet:) Fortsetter de klatreøvelsene sine, så kommer vel det også.
Synes jeg ser klart forskjell i personligheten deres. Abyssa tegner til å bli en Topsy nr.2 når det gjelder påfunn og aktivitetsnivå:) Hun må utforske alt som finnes, og regler er til for å brytes:) Som f.eks. å gå på bordet for å komme seg snarest over fra den ene sofaen til den andre…. Aros er den som er mest rolig av seg, men han følger jammen etter lillesøster han også. Ingen av dem er redd for mennesker, og det er så godt:) Det de ikke er trygge på er: STØVSUGEREN. Skjønn hvorfor? Topsy er slett ikke redd for den, for hun kan følge etter Halvard når han støvsuger leiligheten. Hun lar til og med Halvard få lov til å støvsuge halen på lavest hastighet. Da står hun der stolt som en hane og koser seg. Er det normalt til en katt å være? Tror ikke det. På det punktet er Aros og Abyssa normale. Når støvsugeren blir tatt frem, piler de vekk for å gjemme seg.
Både Aros og Abyssa har hilst på onkel Svartfot. Når han er inne i sengen om dagen, pleier jeg å ta en og en kattunge inn til ham, for at han skal bli trygg på dem, og jammen imponerer Svartfot meg:) Han gjør ingen tegn til å frese mot dem. Han ligger rolig i sengen og ser på. Jeg er meget forsiktig med tilnærmingen mellom Svartfot og duoen til Topsy. Jeg lar dem aldri få gå fritt i sengen der Svartfot ligger, bare holder dem slik at han får se dem. Det som er så godt er at Svartfot nå ikke er deprimert som han var da Topsy kom til oss. Nå spiser han kjempegodt, han er ute og koser seg (hvis været et bra da…) og han få ligge i sengen sammen oss om natten. Han maler fornøyd når vi koser med ham, og ikke minst når han får mat.
Ellers har jeg fått papirene fra Charlotta i posten, og skal sende stamtavlerekvisisjonen i morgen den dag. Godt å få det unna slik at jeg kan få stamtavlene.

Aros og Abyssa 6 uker gamle:)

 

Klatrepusen Aros på snart oppe på klorestatviet, mamma Topsy følger nøye med.

Aros og Abyssa i ivrig lek:)

Nå kan du ta bilde av meg!

Aros er sliten etter dagens lek.

Abyssa synes det er trygt med kosedinosauren Barney når ikke storebror er i nærheten.

Aros og Abyssa i dyp søvn.

Tenk at Aros og Abyssa er 6 uke gamle nå:) De er så herlige at jeg finner ikke ord! Begge er så snille, kosete, gode og viser et fantastisk lynne! De blir mer og mer sikre og skumle jegere dag for dag. De har gjort seg kjent på stuen i aboslutt alt som kan kalles kriker og kroker. Hverken Aros eller Abyssa har noe probleme med å hoppe opp og ned fra sofaen nå, og teknikken blir bare bedre og bedre. Har de bestemt seg for et mål, stopper ingen dem, selv ikke Topsy:) Aros og Abyssa leker mye med hverandre, og de har også selskap i hverandre. Den ene fanger den andre og omvendt. Den ene kan gjemme seg i en krok, så kommer den andre forbi, og dermed hopper den som gjemmer seg fram for å ta den andre. Det er jammen et privilegium å få følge med utviklingen dag for dag til “rakkerungene” til Topsy, eller som jeg kaller dem “Knoll” og “Tott”.
Det å klatre oppover matmors bukseben er kjempegøy, men ikke fult så behagelig for å si det helt ærlig…. Når jeg sitter foran PC-en eller og øver på piano, skal det være sikkert og visst at det kommer en liten abyssinerkattunge bort for å teste ut om jeg er et ekte klatrestativ. De har noe som heter klør de søte små… Ikke så behagelig.
Endelig har vi klart å få Abyssa til å spise Iams våtfór også:) Hun må bli overbevist først om at det ikke er noe skummelt før hun tørr å prøve seg på å spise. Da hjelper en prøvesmak eller to fra en finger mye. Også sei var et utmerket måltid. Aros har funnet ut at vannet i vannskålen går an å drikke, så han er i ferd med å lære seg det. I tillegg har han funnet ut at tørrfóret smaker godt. Etter de har begynt å spise litt mer, har det skjedd et lite uehell her i går. Det lå to klumper på gulvet. Vi setter dem begge i kattedoen når de har spsit, slik at de skal lære seg å bruke den. Her kjøpte vi perlesand til duoen til Topsy, og trodde de skulle begynne å gå i den, men nei da! Den perlesanden er kjempegod å spise den, men kattedoen til mamma er mye mer spennende å utforske. Der er det kanter de kan balansere på. I tillegg synes Abyssa nå at det er kjempegøy å leke med lekevimpelen, og en annen leke med ball og fjær på. Aros viser interesse han også, men holder seg i bakgrunnen til lillesøster har funnet ut at leken er akseptert. Da kan han hoppe frem for å fange båndet eller fjæren. Akkurat nå i den skrivende stund hørte jeg en ranglelyd, og jeg måtte bort for å sjekke. Gjett hva det var? Det var Aros som hadde rangleballen i munnen! Hm… spennende dette ja:)
Aros og Abyssa har også fått hilst på onkel Svartfot på soverommet. Jeg bar en og en kattunge inn til ham i går mens han lå i sengen. Må si jeg ble imponert over ham. Han lå helt rolig da jeg kom inn på soverommet. Først tok jeg med Aros, og så tok jeg med Abyssa. Svartfot var like rolig. Synes det er viktig at han vet at det er flere enn Topsy her, men soverommet og sengen er Svartfot sitt fristed for innpåslitende småtasser.
Ellers så ringte jeg Norwegian i går for å bekrefte om at det var ok med å ta med Aros og Topsy ombord i fly 08.12.06, og det var det. Skal jo melde mor og sønn på juleutstillingen på Dal 09.12 og 10.12.06, og ville bestille fly fortest mulig siden det er så billige billetter til salgs nå denne høsten.

 

 

 

Radarparet Abyssa og Aros :)

Radarparet Abyssa og Aros.
Aros og Abyssa er jammen noen skjønne løver. De jogger rundt på stuegulvet, sloss med hverandre, klatrer på lave hyller blandt ringpermer, klatrer på kattehulen, kommer seg opp og ned fra sofaen og sloss med mamma. I tillegg har de funnet ut at det er morro å klatre på meg…. De har klør ja….:) Innimellom blir det jo tid til å hvile litt, før full aktivitet er i gang igjen:) Det er jo rene underholdningen når de setter i gang.
Begge to er tøffe på hver sin måte. Aros er den tøffeste og flinkeste i matveien. Det ser ut som om han blir altetende. Han har ikke noen problemer med å spise vellingen vi gir dem, han liker kjøttdeig, og til og med Topsy sitt iams våtfór går ned på høykant. Han har til og med spist av Topsy sin tunfisk som vi gav henne. Da det var tomt satt han og pep om mer det matvraket! Hvis vi skal ha noe i kjøleskapet skal vi være trygg på at Topsy kommer pilende som en rakett etter oss for å få noe godt, men nå har Aros også funnet ut at maten kommer fra kjøleskapet:)Hva med tørrfór da? Det vil han ikke ha! Kan være for tidlig ennå, vi har prøvd med oppbløtt tørrfór, men det var slett ikke suksess… Kun det beste er godt nok for ham:) Ellers er Aros glad og tillitsfull til mennesker. Han er ikke redd for folk som vi får besøk av, og kommer mer enn gjerne for å få klapp og kos:) Han skal hele tiden ligge i nærheten av Halvard eller meg når vi sitter i sofaen og ser på TV om kvelden, og kommer gjerne i fanget for å få kos.
Abyssa er også kjempeflink å spise velling, men hun tørr liksom ikke helt å prøve seg på kjøttdeig ennå, og i hvert fall ikke tørrfór! Det kan vi dra lenger på landet med. Vi må bare fortsette å jobbe videre med henne for å få henne til og spise annen mat. Ellers er Abyssa den som er mest aktiv og rampete av radarparet:) Hun er den som tørr å leke med lekevimpelen. Abyssa liker også å få kos og klapp, og er tilltisfull til mennesker:) I dag lå hun i fanget til min mor og koste seg i hvert fall 1 1/2 time. Til slutt kom Topsy og la seg godt til rette, og ammet Abyssa.
Både Aros og Abyssa har lekt med en Pumbafigur i tøy vi har liggende på gulvet. Den har fått virkelig fått gjennomgå å være bytte for to små skumle katter:)
Det er moro når de allerede nå viser tegn til å bli trygge sosiale abyssinere:) De er jo kun litt over 5 uker gamle. Selvsagt ser de at Topsy er god og trygg på oss tofotinger, og det vil jo gjenspeile Aros og Abyssa også det, selv om de arver det meste av sitt gemytt fra faren.
Ellers hadde vi en leteaksjon i går etter radarparet. Da hadde de lagt seg for å sove på nederste hylle i en bokreol vi har. De hadde klart å skyve ut et par ringpermer som stod der fra før.

Aros og Abyssa 5 uker :)

 

Aros slapper av i kattehulen.

Abyssa har oppdaget at sofaen er god å ligge i.

Topsy har funnet ut at sofaen er et perfekt sted for amming.

Nå skal du få mamma!

I dag er Aros og Abyssa 5 uker gamle! Vi trenger ikke TV når vi har live underholdning hver dag:) Sofaen er jammen blitt mer og mer populært de to siste dagene! Både Aros og Abyssa har god teknikk for å komme seg opp i sofaen hvis de har bestemt seg for det.
Begge to er glade i å få kos, og de kommer hver sin gang for å få oppmerksomhet, og de liker å ligge eller sitte i fanget for å få kos. I går da jeg satt og spiste middag, kom Topsy som vanlig for å tigge mat, men tror dere ikke at Abyssa også kom da? Der satt lille jenta og tittet på meg med sine skjønne øyne. Jeg så munnen åpnet seg i et forsøk på å få fram et mjau, men det kom ingen lyd. Hun slikket seg rundt munnen. Vi prøver jo hardt for å få Topsy til å slutte å tigge ved matbordet, men nå må vi jobbe med både mor og datter…. Topsy har også en annen uvane og gå over bordet som en snarvei. Dette er også noe vi stadig jobber med. Abyssa ville prøve hun også da hun så at mamma Topsy gjorde det. Lille utspekulerte abyssinerjenta Abyssa gav seg ikke. Hun ville gå på bordet.
Både Aros og Abyssa er opptatt av hverandre, og de leker masse sammen. Hjelpe meg! Det ser jo så brutalt ut når de holder på. Når den ene våkner og oppdager at den andre er borte mjauer de på hverandre.
I går var det positiv vektøkning på begge to. Aros veide 633 gram, og Abyssa 578 gram. Vi gir dem velling på kvelden, og begge to glupsker i seg som om de ikke har fått noe mat i det hele tatt! Den neste introduksjonen er kjøttdeig. Blir spennende å se hvordan de takler den retten:)

Aros og Abyssa 3 uker:)

Oj!! Dette må jeg undersøke nærmere 🙂

Hmmm… Dette er så spennedne 🙂

Topsy med barna sine Aros og Abyssa.

Abyssa og Aros 3 uker 🙂

Da er radarparet Aros og Abyssa blitt 3 uker gamle 🙂 De vokser og utvikler seg kjempefort nå. I går kveld da vi veide dem veide Aros 419 gram og Abyssa 374 gram, og det var positivt 🙂
De blir mer og mer aktive for hver dag, og det er ikke rart at Topsy hopper ut for å legge seg en annen plass i nærheten. Da legger hun seg under kommoden som står like i nærheten av fødekassen. I går begynte også Aros å stå på to for å klatre opp langs veggen i fødekassen. Fødekassen har små ruter langs alle veggene. Den er perfekt til å støtte seg på.
De har virkelig fått smaken på et liv utenfor fødekassen (kun på baderommet ennå da). Begge synes det er kjempestas å få komme ut av fødekassen når vi tar dem ut. Alt på badet skal undersøkes. I tillegg får de trent på å gå på gulvet også. I går oppdaget begge to kattedoen som står ved fødekassen, og selvsagt skulle begge bort for å snuse på den.
Moro er det at begge to er kontaktsøkende til mennesker 🙂 Etter en runde rundt på badet i sjanglende tilstand kommer de alltid tilbake for å få kos og klapp 🙂 Aros som skrek som en bestatt når vi holdt ham, eller tok ham opp fra fødekassen er blitt så flink i løpet av uken som er gått. Han er blitt så rolig 🙂 Kanskje det er for tidlig å si noe om lynnet til Aros og Abyssa, men begge virker veldig nysgjerrig på hva utsiden av fødekassen har å by på. Begge to er rolige av seg, men Abyssa ligner nok sin kjære mor når det gjelder nysgjerrighet…. 🙂 Aros minner meg om den stødige rolige hannkatten som ikke lar seg vippe av pinnen. De har også begynt å sloss med hverandre i fødekassen nå. Jeg må si det minner meg litt om løvebarn som holder på. Tviler på at Topsy blir arbeidsledig med det første med tanke på oppdragelsen de to skal få. Hun må enkelte ganger ty til strenge midler for å få dem til å ligge stille når de skal vaskes rene. Renslighet hører med til oppdragelsen. Enkelte ganger når Topsy skal vaske dem, ligger de der og spreller som bare det med labbene. For oss tobente ser det komisk ut, men det er sikkert ikke så komisk for mamma Topsy…. 🙂

Første tur på badegulvet:)

 

Abyssa’s utforsker badegulvet for første gang:)

Aros utforsker badegulvet for første gang:)

Aros og Abyssa på badegulvet.

Godt at melkemaskinen Topsy ikke er langt unna:)

I går kveld gjorde vi et eksperiment. Vi lot Abyssa og Aros få komme ut av fødekassen, og ut på badegulvet samtidig. Det skal jeg hilse å si ble populært mottatt:) De storkoste seg begge to:) Abyssa som nå er blitt mye flinkere til å gå, gikk rundt på oppdagelesesferd på egen hånd. Hun gikk ganske langt også. Ennå er hun skjelven og ustø på de fire små labbene sine, og det ser ut som hun har drukket en flaske vin på styrten:) Aros har virkelig kommet etter når det gjelder å komme seg opp på labbene sine for å gå. Han klarer nå å stå på alle fire. I fødekassen på underlaget greier han å gå noen skjelvende skritt. Det var vanskeligere på badegulvet ja, for det var så glatt for ham. Til slutt satte ham på badematten slik at han skulle få bedre fotfeste, og da gikk det mye bedre.
Topsy storkoste seg når duoen hennes fikk komme ut fra fødekassen. Hun gikk mellom oss og malte kjempehøyt, ville ha kos, laget koselyder, gikk bort til både Aros og Abyssa og slikket dem. Til slutt la seg rett ned på badegulvet og begynte å amme:) Det er så herlig at Topsy er så trygg når vi tok dem ut fra fødekassen. Det er akkurat som hun skjønner at dette er en del av sosialiseringen og treningen til Aros og Abyssa.
Også i ettermiddag tok vi Aros og Abyssa ut på badegulvet, og like populært var det i dag både for mor og barn:)
I dag tidlig hendte det noe komisk. Jeg såg tilfeldigvis ned i fødekassen, og der såg jeg at Abyssa står på to bein i et forsøk på å klatre opp langs rutene i fødekassen for å komme seg opp. Jeg så også at hun gapte, men det kom ingen mjauelyd.
Vektøkningen begynner å bli litt variabel nå, spesielt på Abyssa. 2. september veide Aros 384 gram, og i går kveld veide han 390 gram. Det vil si at han har gått opp 6 gram i løpet av ett døgn. Abyssa veide 347 den 2.september, og i går kveld veide hun 354 gram. Det vil si hun hadde gått opp 7 gram. Det spørs vel om det er på tide med oppbløtt tørrfór nå i tillegg til morsmelken. Abyssa er den som har lagt på seg minst nå. Vi får vel se det an noen dager.

Bøllefrøene:)

 

Se!!! Jeg klarer å stå!
Skal vi bølle mer med mamma?
Kan nok begynne å ane tegn til små bøllefrø blant duoen til Topsy…. I dag tidlig da Topsy skulle gi dem en morgenvask, prøvde både Aros og Abyssa å stikke fra henne. De krøp/prøvde å gå vekk fra henne. Godt at de kun har fødekassen sin å bevege seg i ennå da, og at de ikke er helt stødige på beina ennå 🙂 Det gjør livet enklere for Topsy 🙂 Om to tre uker er det vel en annen dans vil jeg tro. Jeg oppdaget også noe som kunne ligne på et hopp fra Abyssa. Hun prøvde å hoppe opp slik som Topsy gjør når hun skal hoppe ut av fødekassen. Det gikk ikke! Abyssa prøvde to ganger. Til alt hell er fødekassen høy, slik at Abyssa ikke har en sjanse til å klare å komme seg ut av den med det første.
Likevel vet vi at når vi skal begynne med annen føde til Aros og Abyssa må de få en enklere kasse å komme seg inn og ut fra. Da har vi et basthus/kurv som de kan få bo i. Det vil bli enklere for dem å komme seg ut og inn fra den. Fra den kan de komme seg lett ut for å gå i kattedoen.
Ble lettet da vi veide Aros og Abyssa i går. Aros var 384 gram og Abyssa 347 gram. Hun hadde lagt på seg 24 gram bare på ett døgn 🙂 Det indikerer på at Topsy har nok melk til begge to ennå. Det å sloss om pattene kan de meget godt. Det gjelder å få tak i den beste patten. Da kravler de over og under hverandre og dytter hverandre bort for å få tak i den patten de vil ha. Det varierer hvem som vinner kampen om patten til slutt. En gang er det Aros, og neste gang er det Abyssa 🙂

Aros og Abyssa 2 uker gamle:)

AROS OG ABYSSA 2 UKER!
Aros blir vasket.
Abyssa blir vasket. Aros og Abyssa i mammas trygge favn.
Så er Aros og Abyssa 2 uker gamle, og det er jammen mer og mer liv i fødekssen:) Når de er våkne kravler de rundt som noen seler med bakbeina på slep:) De viser interesse for hverandre også. Jeg vil nå kalle det litt lek når de holder på. Den ene kravler etter den andre og omvendt. Når vi sitter ved fødekassen smelter vi jo helt for fire par øyne som titter opp mot oss:) De blir mer og mer morsomme nå:)
Moro er det i hvert fall for oss tobente å se på når Topsy skal vaske sine små banditter:) Ikke alltid like populært mottatt…. Det hender at både Aros og Abyssa fekter som gale for å unslippe ørevask, rumpevask og kroppsvask, og da må mor Topsy være streng. Det gjør hun ved å markere med tennene at nok er nok. Se og ligg stille! Tror Topsy skal være glad for at hun ikke vet hvordan det blir når de blir eldre:) He, he, he:)
Det går også bedre når vi holder dem, men Aros er den vi må jobbe mest med nå. Han kan skrike som en gal hvis vi tar ham ut for å kose med ham. Han roer seg etter hvert. Det hele handler om å få dem vant med menneskehender. Det å oppleve at menneskehender er snille er et grunnlag som betyr mye for dem i fremtiden.
De gir også lyd fra seg når de er sultne, og det er de egentlig ganske ofte:) I går kveld veide Aros 304 gram og Abyssa 279 gram. Ble faktisk litt bekymret fra 26.08 til 27.08 da Abyssa kun hadde gått opp fem gram, men det rettet seg heldigvis i går kveld. Skal hilse å si at de sloss om pattene til Topsy. Det blir gjerne Aros som vinner kampen om den beste patten. Skjønner ikke hvorfor, når de har flere andre patter å velge mellom. Da kravler de om hverandre, dytter hverandre vekk. Virker som om de har lært begrepet: “Først til mølla får malt”.