hits

mai 2015

HILS P MIN NYE LILLE "KANELBOLLE" S*SKIMMERDAL'S ELVIS <3 :)

Det er en kjempestor glede for meg presentere vrt nye familiemedlem i katteflotten S*Skimmerdal's Elvis <3 :) Han er fdt 22.02.2015, og er n litt over 3 mneder gammel :) Fargen hans er sorrel som er en slags kanelfarge.

Etter at Aros dde, har det vrt tomt etter ham, og savnet etter ham har vrt kjempestor <3 :( Derfor var ikke valget vanskelig da jeg fikk hre at Elvis var ledig :) Drmmen min har lenge vrt ha en sorrelkatt, fordi jeg synes sorrelfargen er kjempenydelig :) Det som er kjempegy, er at Aros er tipp, tippoldefar til Elvis, s genene til Aros er i Elvis <3 Aros lever videre i Elvis <3 :)

Sndag 24.05.2015 reiste jeg til re (ca.2 1/2 time fra Trondheim), og der skulle jeg mte ei som heter for Caroline. Hun kom kjrende fra Ume, fordi hun skulle p ferie hos sine foreldre. Caroline hadde med seg Elvis til meg.

Da jeg kjrte til re hadde jeg 1000 elefanter i magen av spenning! Dagene fr han skulle komme sneglet seg sakte av grde. Det var kjempestor stas f overlevert Elvis. Caroline fortalte at Elvis hadde protestert og gitt lyd fra seg p turen fra Ume til re. I transportburet skulle han ikke vre! Da jeg begynte kjre hjem fra re til Trondheim begynte Elvis med en gang prate hylydtd, men etter en stund la han seg ned for slappe av :)

Det frste jeg gjorde nr jeg kom hjem var ta lille Elvis p badet. Der fikk han slappe av og roe seg ned, spise og drikke. Etter et par timer tok vi ham p stua slik at han kunne f treffe de andre kattene. Vi hadde ftt et godt rd la ham vre i transportburet med burdren igjen, men Elvis hadde helt andre planer.... :) Han ville ut. Dixie og Nadina var skeptiske p den lille nykomlingen.

S tok vi Elvis ut av buret, og Dixie var rask til g inn i buret for snuse der. Bde Nadina og Dixie freste og knurret mot lille Elvis. Det er ikke s rart! Nr voksne katter ser en kattunge, ligger det i naturen at de skal passe seg for en kattemor. En kattemor er beskyttende mot kattungen sin.

Elvis var trygg. Han gikk rundt p stua med halen rett i vret, snuste og gjorde seg kjent rundt i leiligheten. Da han hadde gjort det, gikk han i kattedoen for sette fra seg lukten der, fr han snuste videre rundt om i leiligheten. Vi lot transportburet st p stua, og tok av dren, slik at Elvis kunne g ut og inn som han selv ville. I transportburet l det to pledd som Elvis hadde lukten sin p, og det er Elvis sin trygghet :)Elvis malte hyt nr vi koste med ham <3 :) Han ble hodestups forelsket i leke med en lekemus. Den jaget og kastet han omkring :) Nr han ble sliten gikk han inn i transportburet for slappe av.

Bde Dixie og Nadina freste mot ham nr de gikk forbi ham, men de angrep ham ikke!

Jeg hadde bestemt meg for at Elvis kunne f vre alene p badet om natten for at han skulle f slappe av, og jeg hadde gjort klart kattedo, vann og mat. Elvis ville slett ikke vre alene om natten, s jeg mtte ta ham inn p stua til Nadina og Dixie. Jeg var skeptisk for hvordan dette ville g. Da jeg stod opp i gr l Elvis og koste seg inne i transportburet sitt, og han kom lykkelig ut med halen i vret. Da gikk han rett p kjkkenet, og bort til matfatet og spiste trrfr :)

I gr fortsatte Elvis gjre seg kjent hos oss. Han vet godt hvor maten er, han gr i kattedoen, og han fant fort ut at det kan komme noe godt fra kjleskapet :)Elvis lekte mye med musa si, og fikk en ny leke som han likte kjempegodt. Han ble enda mer tryggere og tryggere utover dagen :)

Nadina og Dixie var fortsatt avmlt i forhold til ham, og de freste og knurret mot ham hvis han kom for nrt. De skal jo sette seg i respekt slik at Elvis skjnner at de er eldre enn ham. Elvis p sin side tar gjerne igjen ved frese og knurre tilbake han ogs, og han er ikke skret fra tungebndet :) Nadina og Dixie gir bare beskjed om hvem det er som bestemmer i huset. Elvis fr lov av Nadina og Dixie til spise trrfr fra matsklene p kjkkenet, og han fr ogs lov til kose med oss. Knurringen og fresingen til Dixie og Nadina mot Elvis vil g over av seg selv, og de vil bli tryggere p ham nr han begynner lukte "rett" :)

I gr kveld da vi la oss holdt Elvis p leke med lekemusen sin, men i dag tidlig da jeg stod opp l ikke Elvis inne i transportburet sitt som jeg hadde trodd, men han l i det ene hjrnet av sofaen, og i det andre hjrnet av sofaen l Nadina p puta si <3 :) Det er slike sm fremskritt som skjer i tilvenning mellom katter i en katteflokk og en ny kattunge som man fr.

Elvis er en kjempeherlig liten "kanelbolle", og han maler nr han fr kos <3 :) Det som er kjempebra, er at han er s selvsikker som han er, og han tar seg ikke fem flate re for si fra ved frese tilbake til smjentene :) Han har hyt aktivitetsniv hvor han kan leke lenge med lekene sine fr bryteren blir sltt av, og han blir trtt og m sove. Elvis spiser kjempegodt, og han er glad i mat. Jeg er sikker p at Elvis kommer til bli en stor kosegutt <3 :) Han har allerede smeltet hjertet mitt <3 :)

Det er ogs viktig nr man fr en kattunge huske p de andre kattene. De fr ogs sine daglige doser med kos, og det liker de kjempegodt <3 :) De m f lov til si fra at det er de som er sjefene i huset, og Elvis m finne sin plass i flokken. Denne innkjringen har gtt bra :) Det er alltid spennende f en ny kattunge inn i en katteflokk, men med tlmodighet gr det bra til slutt! Frste bud er ta tiden til hjelp. Nadina og Dixie vil kanskje frese og knurre mot Elvis i 3-4 uker, men nr han lukter riktig, og smjentene blir trygge p ham da vil ogs fresingen og knurringen opphre.

Her fr dere se de frste bildene jeg har tatt av lillegutt Elvis:


Det frste bildet jeg tok av lille Elvis frste kvelden <3 :) Her er han sliten og trtt etter en dag i nytt hjem med mange inntrykk :)


Trtt Elvis har krllet seg sammen, og sovnet :) Bildet er tatt den frste kvelden (24.05.2015).


I gr (25.05.2015) fikk jeg tatt noen skikkelige bilder av lille Elvis, Elvis lot seg mer enn gjerne fotografere :)


Elvis satte seg like s godt i kjempefin modellposisjon slik at matmor kunne fotografere :)




HVIL I FRED KJRE GODPUSEGUTTEN MIN AROS <3 :(



Dette er en sorgens dag :( Jeg har ikke flere trer igjen her jeg sitter :(

Det siste 1 1/2 ret har Aros slitt med hyppig oppkast, og avfringen hans har vrt halvblt. Spesielt det siste ret ret har Aros hylt fr han kastet opp, og det har vrt tydelige at han har hatt det vondt stakkars :( Jeg fikk vondt langt inni sjelen nr Aros hylte, for jeg syntes kjempesynd p ham <3 Det skar igjennom marg og bein :(

Jeg har vrt til veterinren med ham for f ham underskt flere ganger. En ting var sikkert, og det var at det var noe galt med magen og tarmen. Frste forsk var medisin og spesialtrrfr i hp om bedring, men dessverre medisinen hjalp ikke :( Aros fortsatte kaste opp daglig, og flere ganger daglig. Han fortsatte hyle fr han kastet opp, og avfringen var ikke bedre. Av og til hylte han da han gjorde fra seg stort i kattedoen, og han kunne hyle fr han gikk p do.

Avtalen med veterinren og meg var at hvis ikke Aros ble bedre av medisinen og spesialtrrfret han fikk, s ville de ta en ultralyd av magen og tarmene hans, og ta en blodprve av ham. Ultralyden hos veterinren i dag viste klart svulst i tarmen, og blodprvene viste at det var kreft i tillegg til lever- og nyresvikt. Nr en katt kaster opp hyppig, vil leveren bli skadet til slutt, og katten utvikler nyresvikt. Selv om jeg hadde forventet svaret, var det likevel en kjempetrist og grusom beskjed f :(

Som katteier har jeg et ansvar, og det er at dyr skal ikke lide av sykdom! Jeg nekter at noen av kattene mine skal ha det vondt og lide! Det er egoistisk av meg! Nr en av mine katter har vrt syke med smerter, har jeg det grusomt og vondt, og jeg blir snderknust :( Valget om la Aros f slippe lide var det eneste rette alternativet <3 :( N hadde han hatt vondt lenge nok! I dette tilfellet mtte jeg se forbi min egen smerte, og tenke p Aros sitt beste <3 <3 <3

Det svir i hjertet mitt av sorg, og det er som om hjertet mitt blir revet fullstendig i stykker nr jeg n har mistet den kjempeherlige og supergode pusegutten min Aros :(

Tilbake sitter jeg med mange kjempeherlige, og gode minner om godpusegutten Aros <3 <3 <3 Minnene med Aros gjennom 8 1/2 r er mange, og nr jeg tenker p de minnene kommer ogs latteren <3 :)

Aros var tillitsfull til absolutt alle mennesker, og han elsket alle mennesker <3 Alle som traff Aros ble kjempeglad og forelsket i ham :) Det beste Aros visste var f kos, og han malte hyt lykkelig nr han fikk ligge i fanget og kose seg <3 :) Han var og ble en stor godpusegutt <3 :)

Aros var og ble et matvrak :) Hver gang vi laget mat p kjkkenet satt han optimistisk oppe p kjkkenvifta, og han malte i hp om f en rliten smakebit. Maten vr smakte jo selvsagt mye bedre enn det ekle trrfret han mtte spise. Han gikk frem og tilbake og malte og malte mens vi laget mat p kjkkenet. Vi mtte passe godt p maten slik at ikke Aros plutselig stod med snuten opp i maten vi laget, for det hendte ved et par anledninger... Da kan du tro at han slikket seg fornyd om munnen.

I tillegg var Aros en liten snik :D De to gangene Nadina hadde kull fikk han lov til komme inn p soverommet inn kattungene, og da var ikke veien lang til snike seg bort i trrfrsklen til kattungene og spise kattungefr :) Det hendte av og til at han hoppet opp i kattungebingen til kattungene for "stjele" litt kattungetrrfr fra dem ogs :) Nadina lot ham spise av trrfrsklen hun.

Det som kjennetegnet Aros var at han var venner med andre katter. De gangene det har kommet en abyssiner inn i katteflokken vr, har Aros godtatt de kattene med en gang, og han har vrt kjrlig, snill og god med dem. Han ville ingen katt noe vondt <3

Da Aros var 12 uker gammel, flyttet kullssteren Abyssa til sin nye familie. Vi mtte venne Aros til huspusen Svartfot. Svartfot huspus likte slett ikke Aros og Abyssa, og han var skeptisk til kattungene. Svartfot elsket ligge i senga vr p soverommet vrt, og vi lot ham gjre det.

I tilvenningsprosessen mellom Aros og Svartfot lot vi dra til soverommet st pent slik at Aros fritt kunne g inn til Svartfot som han ville. Det gjorde Aros. I begynnelsen brummet Svartfot som en lve nr Aros kom i nrheten, men Aros gav seg ikke. Svartfot hadde ikke tenkt bli venner med nok en liten fawnrakker. Etter et par dager s lot Svartfot Aros f lov til ligge i senga vr sammen med seg, og etter enn et par dager fikk Aros lov til lne en liten bit av pleddet hans. Denne tilvenningsfasen pgikk i 5 dager. En kveld nr vi satt og s p TV'n kom Aros ut p stua. Han s seg tilbake akkurat som om han ventet p noe, og hakk i hel kom Svartfot :) Det var begynnelsen p et langt og lykkelig vennskap mellom Svartfot og Aros <3 Svartfot og Aros hang sammen som erteris :)


Bestevennene huspusen Svartfot og Aros slapper av p pleddet <3 :)

Trsten er at Aros ble pappa til flere kjempefine kattunger. Ikke nok med at han er blitt pappa, men han er blitt morfar, oldefar og tippoldefar :) Siden Aros var fra mitt frste kull (A-kullet), er det kjempemoro se at genene til Aros lever videre i beste velgende <3 :)

I juli 2007 fikk Aros vre med min svenske abyssinervenninne Anna hjem til Ume, for han skulle pares med abyssinerhunnkatten hennes (Tita). De ukene Aros var der ble Aros virkelig mann, og det vistes kjempegodt da vi fikk ham hjem :)

I september samme r (2007) skulle vi p utstilling i Lule, og vi stoppet hos min abyssinervenninne Anna i Ume hvor vi skulle overnatte til dagen etter. P stuegulvet stod det en stor bolle med vann i. Aros sprang rett bort til bollen, og drakk vann. Etterp gikk han ls p 10-15 plasser p stua hvor han markerte sitt omrde, fr han sprang tilbake og drakk mer vann, etterfulgt med en ny rundet med markering, og til slutt drakk han enn mer vann fr han tok en siste runde med markering. Til slutt tok han halen i vret, og signaliserte: "N er jeg hjemme!". Min abyssinervenninne Anna hadde hengt opp gardinene hun hadde oppe da han var der tidligere p sommeren, for hun visste hvem hun fikk besk av :)

Aros var notorisk til pne kjkkenskap. Det begynte med at han lrte seg pne varmeskuffa p komfyren. Da la han seg p rygg som en bilmekaniker, og pnet skuffen med forlabbene sine. Jeg har ikke tallet p hvor mange ganger han er blitt innestengt i melskapet, kasserolleskapet eller skapet under vaksen. Ikke bare en gang, men mange ganger, for ikke snakke om at han har lrt opp Dixie til gjre det samme. Husker en gang da mannen min og jeg kom hjem etter ha vrt ute hele dagen var det frste synet som mtte meg makaroni over hele kjkkengulvet :) Den skyldige var: Aros, og medvirkende Dixie Rose :D Resultatet var at vi mtte sette p sterkere magneter p kjkkenskapdrene vre.

Aros var ogs med p utstillinger, og han oppndde titlene Supreme Champion (hyeste tittel som fertil), og Supreme Premier (hyeste tittel som kastrat). Dommerne elsket Aros, og han koste seg, malte og gikk frem og tilbake p dommerbordet for vise seg frem hvor kjempefin han var :)

Aros var bare s full av kjrlighet og "Love" <3 <3 <3 Han forstod s mye, og han var klok! De gangene jeg l p sofaen etter ha gjennomgtt en operasjon i hender eller ftter kom Aros opp i sofaen og trstet meg. Han skjnte at matmor hadde det vondt <3 Kloke, supersnille og kjempeherlige godpusegutten Aros <3 <3 <3

Selv om jeg i dag er snderknust og full av sorg og trer, er det alle de kjempegode og herlige minnene om godpusegutten Aros jeg vil ta godt vare p, og jeg vil ha dem trygt bevart i Aros sitt eget hjertekammer i hjertet mitt <3 <3 <3 Savnet etter Aros vil alltid vre der, men minnene om ham vil alltid vre levende <3 <3 <3

Hvil i fred kjre godpusegutten min Aros <3 <3 <3


REGNBUEBROEN!

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden?..

P denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Nr et dyr som har sttt en av oss spesielt nr til slutt dr, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det blgende enger og ser hvor vre elskede venner kan lpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som srger for at vre venner er varme og fornyde.

Alle dyr som har vrt syke og gamle fr tilbake helse og styrke, de som har vrt skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i vre drmmer om en forgangen tid.

Dyrene vre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svrt spesiell for dem, noen de mtte forlate. Alle lper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten? Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner skjelve. Plutselig lper han bort fra de andre, flyr over det grnne gresset s fort bena kan bre ham, fortere og fortere?

Han har ftt ye p deg, og nr du og din spesielle venn mtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hnden din kjrtegner igjen det elskede hodet, og enn en gang ser du inn i disse trofaste ynene til denne vennen som s lenge har vrt borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

S vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen?.